Udekkede behov for rehabilitering blant hjernesvulstpasienter
I 2011 gjennomførte Hjernesvulstforeningen en spørreundersøkelse blant sine medlemmer angående rehabilitering. Undersøkelsen viste at det var store udekkede rehabiliteringsbehov. I etterkant har Kreftforeningen gjennomført en spørreundersøkelse med svar fra nær 3000 pasienter og tidligere pasienter. Også denne undersøkelsen viser store ulikheter mellom behov for rehabilitering, og de tilbudene som gis.
Illustrasjonsfoto: iStockphoto
Kreftforeningens rehabiliteringsundersøkelse er i ferd med å ferdigstilles, og Hjernesvulstforeningen har fått anledning til å gjengi resultater fra undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjort blant medlemmene i ti pasientforeninger
Stort utbytte av rehabilitering
I undersøkelsen er kreftrehabilitering definert som «tiltak som skal bidra til at du kan klare deg best mulig på egen hånd og delta i samfunnet og i familielivet mest mulig på lik linje med andre på din alder». I et slikt perspektiv blir for eksempel likemannsarbeid og rådgivning naturlig å regne som rehabiliteringstilbud.
Undersøkelsen viser at de aller fleste – rundt nitti prosent – av de som mottar ulike rehabiliteringstiltak, som fysioterapeut, opphold på rehabiliteringsinstitusjon, økonomisk rådgivning og likemannssamtale, har hatt utbytte av det. Imidlertid er det en god del variasjon i hvilken grad tilbudene faktisk gis.
Stor variasjon i tilbudene
De aller fleste kreftpasientene som har behov for fysioterapeut får tilbud om dette. Det gjelder også hjernesvulstpasientene – nær åtte av ti av hjernesvulstpasientene med behov for hjelp fra fysioterapeut får dette. I den andre enden av skalaen er det store udekkede behov for hjelp i hjemmet, og for organisert trening. Mer enn 40 prosent av hjernesvulstpasientene etterlyser begge disse tilbudene, men de tilbys sjelden. To av tre hjernesvulstpasienter som har behov for hjelp i hjemmet, og tre av fire med behov for organisert trening, opplever å ikke ha fått tilbud om dette.
De mest etterspurte tilbudene finnes!
Informasjon om økonomiske rettigheter og samtale med likemann er de to tilbudene som flest uttrykker at de har behov for – vel syv av ti i undersøkelsen har eller har hatt behov for dette. Samtidig er dette to områder hvor mange har eller har hatt udekkede behov. 40 prosent av hjernesvulstpasientene i undersøkelsen gir uttrykk for at de har savnet å snakke med en likemann, eller med en fagperson om hvilke økonomiske rettigheter en har som pasient.
I den sammenheng vil vi minne om at en samtale med en likemann eller med en fagperson om økonomiske rettigheter bare er noen tastetrykk unna: Hjernesvulstforeningen har vår kontakttelefon på telefonnummer 810 68 222, som er betjent mandager og onsdager fra 17.00– 20.00. Kreftforeningen har Kreftlinjen på 800 57 338, hvor sosionomer og jurister svarer på det du måtte lure på angående rettigheter. Se også egne artikler om disse tilbudene på side 4 og 9 i bladet.
Hjernesvulstforeningen vil i fremtidige utgaver av Hjerne Det! belyse flere tema med resultater fra rehabiliteringsundersøkelsen. Hjernesvulstforeningens hjemmeside www.hjernesvulst.no vil også ha en link til den fullstendige rapporten fra undersøkelsen, når denne er publisert av Kreftforeningen.