Kreftkoordinator – et viktig løft i kreftomsorgen

Kreftforeningen har fått høre flere sterke fortellinger om hva kreftkoordinatorer i kommunene har gjort eller betydd for pasienter og pårørende. Dette er grunnen til at vi ønsker å fortsette satsingen.

KI en sårbar og vanskelig situasjon kan kreftkoordinatoren være en avgjørende hjelper. Og en talsperson for at kreftomsorgen og tilbudene til kreftpasienter skal bli bedre. Vi mener derfor at alle kommuner bør ha en kreftkoordinator.

Kreftforeningen har nylig gjennomført en brukerundersøkelse som viser at 95 prosent av brukerne av kreftkoordinatorsatsingen er godt fornøyde med den hjelpen de har fått, og ville anbefalt ordningen til andre i samme situasjon. Undersøkelsen viser også at hovedårsakene til at koordinator ble kontaktet, var at personen trengte noen å snakke med eller ville prate med noen som hadde kunnskap om kreft. I tillegg ønsket flere hjelp til praktisk bistand.

Kreftrammede er i en sårbar posisjon, og enkelte må forholde seg til mange ulike instanser, som hjemmesykepleie, skole, helsesøster og NAV. En evaluering som TNS Gallup har gjennomført for Kreftforeningen, viser at mange pasienter tidligere ble overlatt til seg selv da de ble utskrevet fra sykehuset, hvis de ikke hadde vedtak om kommunale tjenester. Nå har de en kreftkoordinator.

Kreftkoordinatoren er en pådriver, er i forkant, informerer og trygger pasientene, og de er gode til å koble inn relevante tjenester. Kreftkoordinatorene bidrar til samhandling internt i kommunen og tverrfaglig samarbeid.

Selv om det kanskje ikke gjelder i alle kommuner, så gir denne uttalelsen fra en kommunalsjef vitnesbyrd om at også kommunene ser at ordningen forbedrer kreftomsorgen: «Pasienter og pårørende sendes ikke fra kontor til kontor lenger. Kreftkoordinator kan gå rett til ordfører ved behov». Undersøkelsen sammen-

ligner kommuner med og uten koordinator og konkluderer med at en av hovedforskjellene er at kreftkoordinator kommer tidligere inn i pasientforløpet og bistår kurative pasienter som trenger bistand for å komme seg videre.

Kreftforeningen har tro på at en god ordning – tilpasset brukernes behov – bygges opp nedenfra i samarbeid med kommunene. Samtidig arbeider vi også for en lovfesting.

De fleste av kommunene som vi samarbeider med rapporterer at ordningen fungerer godt. De har funnet gode arbeidsformer, og de ser at de har behov for den kompetansen kreftkoordinatoren tilfører, for eksempel om smertelindring, om vanlige bivirkninger eller om hvordan systemet virker. Flere kommuner sier også at de ser at dette er en lønnsom måte å drive kreftomsorg på – de gir brukerne og ikke minst pårørende mulighet til å klare seg hjemme lenger og forhindrer unødvendige innleggelser.

Det tar likevel tid å få etablert en ny ordning – dette er grunnen til at Kreftforeningen både forsterker og forlenger kreftkoordinatorsatsingen. Med forsterker mener vi at nye kommuner får anledning til å etablere en koordinatorstilling. Med forlenger mener vi at kommunene får lønnsmidler fra oss utover de tre første årene. Kreftforeningen har besluttet en gradvis nedtrapping av sin økonomiske støtte – slik at vi kan gi 60 prosent lønnskompensasjon i år fire, 40 prosent i år fem og 20 prosent i år seks.

Kommunene må selv finne rom til å dekke resterende lønnsmidler. I en presset kommuneøkonomi er det mange konkurrerende hensyn politikerne og administrasjonen skal ta. Vår jobb er derfor å vise at det er et behov for en kreftkoordinator.

Pasientstemmen og din stemme kan være viktig her. Du kan løfte kreftomsorgen der du bor! Utfordre dine lokalpolitikere! Vil de opprette og sørge for at det blir en kreftkoordinator i din kommune?