Montebellosenteret – en oase oppi lia!

To ganger i året arrangeres det Trinn 1-kurs for hjernesvulstrammede ved Montebellosenteret. Hjernesvulstforeningen er alltid invitert til å holde informasjon om foreningen, og i år har jeg vært den som har vært så heldig å få dra opp til Mesnali for å snakke med kursdeltakerne.

Montebellosenteret er en nasjonal helseinstitusjon for kreftpasienter og deres pårørende. Formålet er å gi hjelp til livsmestring. Senteret skal også brukes til kurs for personell som arbeider med kreftsyke, og med andre oppgaver knyttet til kreft og kreftforskning. I samarbeid med Radiumhospitalet og andre relevante fagmiljøer skal senteret være et kompetansesenter i arbeidet med langtidseffekt etter kreft. Montebellosenteret er opprettet av Staten ved Sosialdepartementet og Det Norske Radiumhospital i 1990, og er organisert som en stiftelse.

Alle kursene bygger på hovedmålsettingen «Lær å leve med endringer som følge av kreft». Trinnmodellen er utviklet for å møte kursdeltakernes ønske om mer fordypning i enkelte tema. Dermed blir prosessen etter trinn 1 mer fleksibel i forhold til tid og innhold. Kursdeltakerne får valgmuligheter i hvilke temaer som er naturlig å fortsette med etter trinn 1. Temaene blir faglig godt utdypet i en mer helhetlig prosess.

Alle med norske trygderettigheter som har, eller er behandlet for kreft kan søke om opphold på Montebellosenteret. Kursdeltagerne må være i slik fysisk form at han/hun er i stand til å klare seg selv. Montebellosenteret er et kurssted, og opphold på senteret innebærer at en må kunne greie å følge kursprogrammet (f. eks forelesninger, gruppesamtaler og tilpasset aktivitet). Man må være selvhjelpen i det daglige (f.eks. orientere seg og komme seg rundt på egenhånd, ivareta personlig hygiene og ernæring).

Det er anledning til å ha med en pårørende, eller en som står den kreftsyke nær på alle kurs. Kursprogrammet er tilrettelagt for at pårørende/nærstående deltar aktivt i hele kurset. De fleste opplever at det er en stor fordel å delta på kurset sammen med den de lever sammen med i det daglige. Kursene er som regel bygget opp som en prosess, og krever derfor deltakelse fra start til slutt.

For Hjernesvulstforeningen er det alltid nyttig å møte kursdeltakerne. Mange spørsmål kan besvares og ikke minst kan vi spre informasjon om vår eksistens og vårt arbeid for diagnosegruppen. Det er dessverre slik at mange av de som vi møter på kursene der, aldri har hørt om oss før de kom til Montebellosenteret. Det gir også energi til vårt arbeid for diagnosegruppen når man møter mennesker på en slik måte. Kursene får gode tilbakemeldinger og det anbefales på det sterkeste å ta et kurs oppe i lia, et steinkast fra Sjusjøen. Kanskje vi sees på neste kurs?