Vemod
Hvis du ser deg rundt når aftensolen glader
vil du finne diamanter på din sti.
Under himmelbuens stjernemyriader
høres alvedansens stille melodi.
Kjenn på brisen når den stryker lindt din panne,
gir deg tro på fremtids lyse vår.
Trærnes skygger over stille, sorte vanne.
Her er meget som vi ikke helt forstår.
Nattergalen med sin sang i sommernatten
vekker minner om en tid i elskovsrus.
Også Monsemann, den stygge, svarte katten
har gått i skjul og venter på sin mus.
Hvis du synes dine byrder er for tunge,
at din hverdag blir en evig elegi,
la da Dionysos’ glade budskap runge:
Det er druen som gjør livet levelig.
Vel er ryggen stiv og årene for trange.
Det fins alltid probat medisin for det.
Våre veier frem til gledene er mange.
Ta et glass og syng en sang i ny og ne,
Ta du minner med deg på den siste ferden.
Se tilbake på en reise uten savn
når du mett og trett og lei av denne verden
kaster anker i en trygg og stille havn.
Oddmund Repp