Mestringskurs for menn
Ingen som rammes av alvorlig sykdom kan forventes å klare seg selv, uten få et tilbud om å lære om hvordan man kan leve best mulig med sykdom.
Foto: Tom Ole Seljordslia
Det er kurs ved sykehusene og på Montebellosenteret som retter seg mot hjernesvulstrammede og deres pårørende, men det er ikke alle som nås med slike kurs. Spesielt menn har vist seg å ikke delta på slike kurs i like stor grad som kvinner. Menn med alvorlig sykdom trenger også lærings og mestringskurs for å kunne ivareta seg selv. Problemet er kanskje at det for mange menn er lite tilpassede kurs.
Hjernesvulstforeningen gjennomførte et todagers kurs for 19 menn med hjernesvulst i månedsskiftet november/desember. Gjennom støtte fra ExtraStiftelsen ble det mulig å gjennomføre dette kurset uten kostnad for deltakerne. Her deltok menn med forskjellige hjernesvulstdiagnoser og med forskjellig «ståtid» i sine diagnoser. Flere av deltakerne var også levende eksempler på at prognoser for levetid gjøres til skamme. Noe av det verste man kan gjøre er å fokusere på antall dager man har igjen, og så å glemme å leve hver dag man har. Det er slik at livet har kun to fastpunkter, en dag fødes vi og en dag slutter våre hjerter å slå. Hver eneste dag mellom disse to, må fylles med innhold og da mest av det gode slaget.
Etter å ha hatt en kjapp runde med presentasjon og en solid lunsj, tok vi turen til Forsvarets Flysamling på Gardermoen. Her ble det en god omvisningsrunde med en engasjert guide som kunne historien godt. Han for-talte med glød om de forskjellige flytypene som hadde vært i militær bruk siden en fredags ettermiddag i 1912, hvor noen marineoffiserer satt i Horten og lurte på hvordan de skulle møte en svensk utfordring. På slutten av rundturen ble det også anledning til å prøve cockpiten på et av våre tidligere jagerfly, noe som viste seg å være populært. Et snev av Top Gun-følelsen er aldri bortkastet når man skal ha fokus på mestring.
Gjennom kurset ble deltakerne vist noen forskjellige teknikker for å øke mestringstro og -følelse samtidig som det var gode diskusjoner og erfaringsutveksling. God innsikt i egen kropp og psyke bidrar til å styrke troen på seg selv og relasjonene til andre. Dette var andre gang et slikt kurs er gjennomført og tilbakemeldingene fra deltakerne var svært gode. Ikke bare fikk de med seg kursinnholdet, men de ble også godt kjent med flere andre i samme situasjon. Om målet med kurset nås, vil bare tiden vise. Foreløpig har vi i hvert fall klart å skape en broderkjede blant hjernesvulstrammede menn som har delt opplevelser og sine innerste tanker. Behovet er klart til stede for at slike kurstilbud gis i fremtiden, og det er også en god idé for andre pasientforeninger å tilby slike kurs. Kursopplegget skal de med glede få fra oss; vi menn trives best når sånt foregår oss menn imellom!