Vardesenteret 10 år

10-årsjubileet ble markert med en samling av fagfolk, pasienter og pårørende som fikk ta del i noen korte og gode foredrag, samt en panelsamtale. Leder av Kreftforeningen, Anne Lise Ryel og klinikkleder Sigbjørn Smeland ønsket velkommen med gjenbruk av åpningstalen fra 2010.

Erik W. Mohn fra Bergen holdt et glimrende foredrag om Vardesenterets betydning for ham som måtte reise til Radiumhospitalet for sin behandling, og ikke lenger kunne bo hjemme. Vardesenteret blir på mange måter dagligstuen mens man er til behandling, og mange nye vennskap knyttes over en kaffekopp der. For den som er nylig ankommet, er det kanskje lettest å sette seg ved et bord alene i restauranten når man ikke kjenner noen og den første frokosten skal inntas. Dagsprogrammet med stråling er jo fort gjennomført, og etter dette er det mye tid som skal tilbringes, enten sammen eller med andre. Et langt opphold blir kortere med gode venner, vafler, samtaler og en kopp med kaffe eller te på Vardesenteret.

Ensomhetsfeller på sykehusene

Også for dem som kommer til behandling andre steder er et tilbud om et samlingssted med likepersoner og frivillige like viktig. Moderne sykehus bygges med enkeltrom, som er fint for pasienter med behov for ro og hvile, men det er også noe som øker ensomheten. Fra et brukerperspektiv bør det være vardesentre og Pusterom med treningstilbud ved samtlige sykehus, noe som må tas med i planleggingen av sykehusene. Her må brukerrepresentanter involveres i planleggingen og få sikret at behovet for tjenester i tillegg til den medisinske behandlingen også finnes. Et sted som et vardesenter er også en ideell plass for å gjennomføre lærings- og mestringsarbeidet som ligger i spesialisthelseloven. Som nok de fleste med en alvorlig og/eller kronisk sykdom kjenner godt til, så er det ofte vel så store utfordringer med å takle den praktiske hverdagen som tynger pasientene.

Digitale vardesentre?

I de tilfeller det ikke er mulig å drive slike tjenester, er det kanskje en mulighet til å få til digitale tjenester som gjør at de som er inneliggende pasienter ved et sykehus kan få tilgang til noen av de samme tjenestene gjennom gratis løsninger. Kaffe, te og vafler kan man lage på en hvilken som helst avdeling. Setter man opp samtalerom hvor man kan møte likepersoner via elektroniske konferanseløsninger, er det kanskje langt på vei et godt substitutt. Vardesenteret ved Radiumhospitalet er fortsatt minst like aktuelt ti år etter åpningen, dette er bare starten på en lang og god tradisjon med omsorg for og av medmennesker. Jubilanten ble som seg hør og bør også feiret med musikalske innslag og bursdagskake. Neste store jubileum er vel 25-årsmarkeringen i 2035. Da håper jeg at vi ser vardesentre ved samtlige sykehus i landet, gjerne noen år tidligere.