Fremtidsfullmakt

Hva som kan ramme av sykdom i fremtiden er derfor et område som vi alle bør tenke litt over. Ca. én av tre kommer til å få en hjernesykdom i løpet av livet og mange får demens eller andre sykdommer som gjør at de ikke er i stand til å ivareta egne interesser. Når man ikke lenger kan ivareta egne interesser kan man ende opp med å få tildelt en verge av Fylkesmannen. For å unngå at en vilkårlig verge oppnevnes, så er fremtidsfullmakter en smart ting. Fremtidsfullmakt et privatrettslig alternativ til vanlig vergemål. Vergemålsloven definerer fremtidsfullmakt slik:

«En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.»

En fremtidsfullmakt betyr altså at du på forhånd avtaler hvem som skal disponere f.eks. eiendom og midler hvis du selv av en eller annen årsak ikke er i stand til å ivareta egne interesser. Denne fullmakten kan du gi til den eller de som du mener vil ta best vare på dine interesser. Kravene til en fremtidsfullmektig er ikke mange. En fremtidsfullmektig må ha fylt 18 år på tidspunktet fremtidsfullmakten skal benyttes, og fullmektigen kan ikke selv ha verge.

Fullmektigen må være én eller flere fysiske personer. Du kan ikke utpeke for eksempel et advokatfirma eller et regnskapsbyrå som fullmektig, men det er likevel mulig å velge en navngitt advokat eller regnskapsfører, fordi de er fysiske personer. Andre eksempler på mulige fullmektiger kan være ektefelle, samboer, barn, søsken, barnebarn, venn eller en annen person du foretrekker. Som fullmaktsgiver står du fritt til å velge hvem som eventuelt skal ta vare på interessene dine, men det er viktig å velge en person du har særlig tillit til. Det er lurt å spørre den eller de som utpekes som fullmektig, om de er villig til dette.

Fullmektigens livssituasjon vil kunne endre seg fra fremtidsfullmakten opprettes og frem til den senere skal brukes. Det kan derfor være hensiktsmessig å utpeke en fullmektig nummer to, som kan tre inn dersom den foretrukne fullmektigen blir forhindret. Etter at fullmakten har trådt i kraft, kan du som regel ikke lenger trekke tilbake fremtidsfullmakten. Unntak fra dette kan være dersom du i en periode med alvorlig fysisk helsesvikt ikke selv har maktet å ivareta dine interesser, men at din helsemessige situasjon senere er så forbedret at du ikke lenger har behov for å ha en fullmektig til å gjøre dette.

Vergemålsloven sier at fremtidsfullmakten trer i kraft når fullmaktsgiver «på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser» i forhold som er omfattet av fremtidsfullmakten. Så lenge fullmaktsgiver er i stand til å forstå fremtidsfullmaktens betydning, vil vedkommende normalt kunne ivareta sine egne interesser selv, eventuelt få hjelp gjennom en alminnelig fullmakt. Hvis fullmaktsgiver blir alvorlig fysisk svekket, enten det er i tillegg til annen sykdom eller det er hans eller hennes hoveddiagnose, kan framtidsfullmakten likevel tre i kraft på et tidligere tidspunkt. Ikrafttredelse vil da avhenge av hvor alvorlig og varig tilstanden er.

Dersom en fullmektig er usikker på om fremtidsfullmakten har trådt i kraft, kan man kontakte Fylkesmannen for å få veiledning. Man kan også ta kontakt med fastlege, behandlende lege eller tilsynslege og be om at vedkommende lege vurderer fullmaktsgivers evne til å forstå fullmaktens betydning og/eller tar til stilling til om fullmaktsgivers helse er så alvorlig svekket at fremtidsfullmakten trer i kraft.

Utfyllende informasjon og eksempel på fremtidsfullmakt finner du på www.vergemal.no.