Våre rettigheter
er fortsatt ikke sikret
I skrivende stund har Stortingets justiskomite avgitt sin innstilling til representantforslaget om å inkorporere FNs rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne, FN CRPD, i norsk menneskerettslovgivning uten forbehold.
Da Norge under Stoltenberg-regjeringen ratifiserte denne konvensjonen var det med noen forbehold og tilleggsprotokollen som gir klagemuligheter over norsk høyesterett ble heller ikke ratifisert.
Innstilling nr. 267 til Stortinget i perioden 2020–2021 inneholder mange tunge og lange setninger, som seg sikkert hør og bør i et slikt dokument. Kjernen er likevel den at det ikke synes å være flertall for at det blir noen endring av den norske menneskerettsloven.
Det er reell uenighet i komiteen om det er nødvendig å foreta endringer for at CRPD skal følges i Norge. Sverige, Danmark og Finland har også ratifisert tilleggsprotokollen, så det er tydelig at våre naboland har sett noe annet enn det som Stortinget og norske regjeringer har sett.
Innstillingen fra justiskomiteen inneholder flere forslag. Opposisjonen har heller ikke klart å samle seg om felles forslag til Stortingets behandling den 9. mars. Som et resultat av det store spriket mellom partiene er det vanskelig å se for seg at voteringen i Stortinget denne våren vil skille seg fra resultatet av fjorårets forsøk på å få gjort noe med den lovmessige siden av CRPD. Komiteen står imidlertid samlet bak merknaden om at ved ratifikasjonen av CRPD i 2013 forpliktet Norge seg til å følge konvensjonen, uavhengig av hvordan den er gjennomført i norsk rett.
Basert på medieoppslag fra hvordan mennesker med behov for bl.a. brukerstyrt personlig assistent (BPA) behandles i de forskjellige kommunene til tross for at dette også er rettighetsfestet gjennom lov, er det vanskelig å se at Norge følger CRPD. Dette er bare et eksempel på at det er langt igjen før rettighetene er innfridd. Kanskje er det mangel på kompetanse i kommunene som er grunnen til at det er slik? Eller er det for lett å kutte kostnader for grupper som ikke er de mest synlige?
Justiskomiteen står altså samlet bak forståelsen av at CRPD skal følges, uavhengig av hvem det er som styrer kommunen. Selv om det ikke er lovfestet, så anerkjenner de at det er menneskeretter det handler om. Kanskje en naturlig oppfølging av dette er at de som ikke sørger for at den som, plutselig eller medfødt, opplever at funksjoner som andre tar for gitt ikke lenger er en del av livet, får nødvendig hjelp til at mennesker får sine rettigheter oppfylt. De har kanskje også muligheten for å gi noen straffebud, selv om det ikke er fullt ut tatt inn i norsk menneskerettslov. Vi venter i hvert fall i spenning på å se om det å bryte menneskeretter gir konsekvenser.