O’jul med ditt kaos

Familie og venner gjør alt de kan for at julekaoset oppe i hodet mitt skal bli mindre, men det er dessverre til liten nytte. Julekaoset kommer og setter seg i hodet mitt som en blodigle som suger seg fast. Og den slipper ikke taket.

Julekaoset kommer, som sagt, snikende i slutten av oktober. Plutselig blir butikker og handlegater opplyst og det glitrer hvor hen du ser. «Å så koselig» sier alle, med et bredt og tilfreds smil om munnen. «Endelig er julen på vei. Den beste tiden av hele året. Nå skal vi virkelig kose oss.» Men for meg er denne glitringen ikke bare en trigger til epilepsien min, men en kraftig påminnelse på at en kaostid er på vei.

For i denne tiden stilles det ekstremt store forventninger til meg. Eller kanskje det er meg selv som stiller så store forventninger til meg selv. Ikke vet jeg, men kaos blir det uansett. Julegaver må kjøpes inn. Juletrefester, juleavslutninger og julebord må deltas på. Sju sorter julekaker må lages og huset må vaskes og pyntes til jul. Julestemning, julenøtter og julegrøter. Det vil ingen ende ta for hvor mye jul det skal bli. Desto mer vi nærmer oss jul, desto mer kaos blir det i hodet mitt. Det føles som om vispene til en miksmaster blir stappet ned i hodet mitt. Jo mer vi nærmer oss jul, jo fortere sviver de. Tilslutt sviver de så fort at alle tanker, følelser, planer og aktiviteter blir surret sammen til et eneste virvar av kaos som jeg ikke kommer meg ut av.

Men så…

24. desember kl. 19.00 så skjer det noe. Jeg sitter i sofaen sammen med alle familiemedlemmene etter en god julemiddag. Jeg ser på alle de glade barna som åpner presanger. Flammene danser rolig inni peisen, stearinlysene blafrer forsiktig og vi småprater mens vi med stor interesse ser på alle de fornøyde barna som stolt viser fram gavene de har fått. Da kjenner jeg plutselig at julekaoset har forsvunnet. Jul har plutselig forvandlet seg til å bli en fredelig og god tid der vi kan kose oss sammen med familien. En tid vi kan samles og minnes alt det kjekke som har skjedd det siste året. En tid der alle har god tid til hverandre og en tid jeg aldri ville vært foruten. Akkurat da tenker jeg at neste jul skal jeg la være og stresse slik i forkant. Jeg skal heller nyte førjulstiden og legge fra meg alt stresset.

Bare så synd at den tanken dessverre er glemt en gang ut i januar.