Behandlingsforsikring – todelt helsesystem eller avlastning av det offentlige?
Kantar Helsepolitiske Barometer er en uavhengig, syndikert undersøkelse. Formålet er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål.
Kristine Sandvik til venstre på bildet, sammen med Tone Wilhelmsen Trøen og Anniken Hauglie fra NHO.
Dette er syvende året undersøkelsen gjennomføres. Mer enn 2000 respondenter deltok i årets undersøkelse. Datainnsamling foregikk i perioden 10. desember 2021 –10. januar 2022. Resultatene ble presentert første gang rundt påsketider i år. Selv om Russlands angrep på Ukraina og vedvarende høye priser på energi nok har påvirket befolkningens syn på viktigheten av forskjellige områder av samfunnet, så legger jeg til grunn at helse og omsorg fortsatt er høyt prioritert blant nordmenn.
Tall fra Finans Norge viser at ca. 696 000 nordmenn har privat behandlingsforsikring ved inngangen av 2022, enten betalt av arbeidsgiver eller dem selv. Mesteparten av behandlingene gjelder fysioterapi, etterfulgt av behandling hos legespesialist eller psykolog. Det er en utbredt oppfatning at bedrifter og virksomheter kjøper behandlingsforsikring til sine ansatte for å redusere sykefraværet. Det er særlig bedrifter innen industri, bygg og anlegg og varehandel som bruker ordningen. Dette er bedrifter som ikke kan bære kostnaden av høyt sykefravær. Selv om rundt 20 prosent av de sysselsatte har behandlingsforsikring, utgjør utbetalingene fra forsikringsselskapene mindre enn én prosent av utgiftene i spesialisthelsetjenesten.
For meg som en av de rundt 700 000 som har slik forsikring, så er det en trygghet å vite at jeg har dekning for medisinsk utredning og behandlingsutgifter på opptil 5 000 000 kroner. I tillegg har jeg en garantert maksimaltid for time hos legespesialist på syv dager og videre til behandling i løpet av ti dager. Hudkreft og andre småting samt fysikalsk behandling hos fysioterapeut og kiropraktor i løpet av de snart seks årene jeg har hatt forsikringen gjennom min fagforening, har sammen med mer kostbar utredning og behandling medført at jeg ikke bare har spart tid, men også fått tjenester for mer enn jeg har betalt for forsikringen i enkelte år. Alt dette har skjedd uten at jeg har belastet det offentlige helsevesenet med annet enn en time hos fastlegen og at hun har gitt meg henvisning til spesialist.
Behandlingsforsikringer populært blant yngre
Slik behandlingsforsikring er noe som enkelte ser på som et unødvendig tilbud i et land med sterkt offentlig helsevesen, spesielt folk på min alder og over som gjerne har en sterk tro på det offentlige helsevesenet. Blant yngre mennesker er det flere som ser på behandlingsforsikringen som en helt grei måte å unngå å belaste helsevesenet med småting, samt få raskere utredning og behandling av sykdom for å unngå tap av livskvalitet og eventuell økonomisk belastning ved lengre fravær fra arbeidslivet. Antallet som i Kantars undersøkelse sier seg fornøyde med den offentlige helsevesenet har over årene vist seg som synkende. Også det unisone kravet fra pasienter og pårørende som ble kanalisert gjennom pasientoppropet.no i år viser at det er slutt på tålmodigheten. Folk flest ser ut til å mene at det viktigste området å prioritere er helse og omsorg, og at mange av oss også aksepterer å betale litt for å få tilgang til rask behandling. Når det i tillegg er mulig å få behandling som Nye metoder har sagt nei til pga. kostnadene, så er det også en mulighet til å sikre seg et sterkere håp, om alvorlig sykdom skulle dukke opp.
Flere behandlingsmuligheter i det private
Det er neppe misnøye med kvaliteten på det offentlige helsevesenet som er grunnen til at vi er så mange som velger å bruke penger på behandlingsforsikring. Det er nok mer frykten for at tilgangen på nye og andre behandlingsmetoder er dårlig, og at kapasiteten i helsevesenet gjør at vi blir stående så lang tid i kø at vi kan få sykdommen forverret. Mange av de legene som behandler oss gjennom behandlingsforsikringen er også avtalespesialister som behandler pasienter etter avtale med et regionalt helseforetak eller de er kanskje også ansatte ved et offentlig sykehus og har en liten ekstrajobb innenfor veggene på et privat sykehus/klinikk. Kvaliteten er antageligvis nokså lik på behandlingen, men innenfor det private er gjerne den tilgjengelige verktøykassen større.
Det private behandlingstilbudet er altså ikke til fortrenging av det offentlige tilbudet, men en ren avlastning av det og en utvidelse av det i enkelte tilfeller. Vi kjenner ikke betalingsviljen i detalj hos det offentlige, men det er klart at der er det langt mindre enn 5 000 000 kroner som er maksimalgrensen for et år. Prioriteringsforskriften gir klare (?) føringer for det offentlige tilbudet, mens forsikringspolisen gir føringene for behandlingsforsikringen. Jeg har derfor tatt kontakt med administrerende direktør i If/Vertikal helse, som er en stor aktør innen behandlingsforsikringer i Norge, for å stille noen spørsmål om hva de og andre i samme bransje kan tilby sine kunder. If er Nordens største forsikringsselskap og Vertikal Helse er Norges største private innkjøper av helsetjenester.
SPØRSMÅL: Hvor mange av deres kunder er i løpet av året i kontakt med dere for å få helsehjelp?
SVAR: Vi hjelper om lag 60 000 pasienter hvert år, med utredning og behandling. Fysikalsk behandling står for om lag en tredel av sakene.
SPØRSMÅL: Retten til behandling i utlandet er ikke så klar for norske pasienter i det offentlige helsevesenet. Som tilbyder av privat behandlingsforsikring har dere også en mulighet til å sende pasienter til utlandet. Hvor stor andel av deres kunder har fått behandling i utlandet?
SVAR: Det er ingen stor andel, vi har veldig bra helsetjenester i Norge. I noen tilfeller har vi ikke private tilbydere i Norge og pasienten velger å reise utenlands i stedet for å vente på offentlig behandling.
SPØRSMÅL: Hvordan stiller dere dere til nye kunder som allerede har kjent sykdom? Vil en med allerede diagnostisert og behandlet hjernesvulst kunne tegne behandlingsforsikring hos dere eller andre selskaper som tilbyr behandlingsforsikring? Eventuelt hvilke unntak vil det være i dekningen?
SVAR: Prinsippet ved forsikring er jo at du ikke kan kjøpe dekning når huset alt er i brann. Likedan vil det være med sykdom. Lidelser og diagnoser som er kjent når man kjøper kan ikke vi hjelpe med, men nye ting som oppstår i forsikringstiden kan man få hjelp til. Man kan alltid få kjøpe forsikring, men vil da ha reserverasjoner for det man har fra før. Forsikringen har verdi for det som kommer i framtiden – da vil vi kunne hjelpe med utreding og behandling inntil det offentlige tar over.
SPØRSMÅL: Når en behandlingsmetode er vurdert som ønskelig å benytte i Norge, men Sykehusinnkjøp ikke har lykkes i å forhandle prisen langt nok ned så Beslutningsforum sier nei, vil dere da dekke denne såfremt kostnaden ikke overstiger den avtalte summen i forsikringsvilkårene?
SVAR: Det kan vi gjøre i noen tilfeller. Men her er det viktig å si at det alltid er en individuell vurdering som vi gjør i samråd med spesialister på området. Vi har i noen tilfeller valgt å dekke medisiner som er tilgjengelig i Norge, men som ikke er offentlig finansiert for den aktuelle krefttype eller sykdom.