Spørsmål til arbeids- og inkluderingsminister Marthe Mjøs Persen

Denne setningen er hentet fra Hurdalsplattformen og er med dette bakgrunn for flere tiltak som skal sikre at de som ikke lenger kan arbeide i full stilling skal kunne fortsette å stå i arbeid. Konkrete tiltak som er listet opp er blant annet:

• Styrke arbeidsmarkedstiltakene betydelig slik at en større andel av de som står utenfor arbeidslivet får kvalifisering og bistand til å komme i jobb, blant annet ved økt brukt av lønnstilskudd og opplæring. Bemanningen i NAV må også varig styrkes for å sikre tettere oppfølging av brukerne.

• Øke bruken av ordninger som gjør det lettere å kombinere trygd og arbeid.

• Styrke ordninger som kvalifiseringsprogrammet, arbeidsforberedende trening (AFT), praksisplasser og varig tilrettelagt arbeid (VTA) og gjøre dem tilgjengelige for flere.

• Innføre en aktivitetsreform for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, slik at de som kan jobbe noe, gis en jobbgaranti som sikrer reell mulighet til å kombinere trygd og arbeid.

• Forplikte offentlige arbeidsgivere til å ansette flere med nedsatt funksjonsevne.

Statsbudsjettet for 2023 har ikke vært særlig oppløftende lesning når det gjelder dette området, og i regjeringens forslag til lovfesting av rett til heltidsstilling er «uføretrygd» kun benyttet en gang, og da i Funksjonshemmedes fellesorganisasjons høringssvar.

Fafo og Riksrevisjonen har etter Stoltenbergregjeringens uførereform sett på virkningene av denne i henholdsvis 2016 og 2017. I budsjettproposisjon for 2019 var det en evaluering av den nye uføretrygden som ga et noenlunde fullstendig bilde av hvordan den har slått ut for de ca. 48 prosent av mottakerne som opplevde reell nedgang i inntekt som en følge av omleggingen fra uførepensjon til uføretrygd. I budsjettproposisjonen for 2020 viser regjeringen til at det i 2018 kun var 18,1 prosent av de uføretrygdete som var registrert med et arbeidsforhold.

Senere har også Sysselsettingsutvalget levert sine to utredninger NOU 2019:7 (Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting)og 2021:2 (Kompetanse, aktivitet og inntektssikring –Tiltak for økt sysselsetting)med forslag til hvordan flere som står utenfor arbeidslivet skal kunne inkluderes.

Det er således ikke slik at uførereformen har slått til og at restarbeidsevne blir utnyttet. Vi er opptatt av at det skal være en balanse mellom det å la arbeidsinnsats og ansvar for egen inntekt lønne seg. Det å bli straffet økonomisk for sykdom og uførhet er ikke noe som et samfunn som det norske kan være bekjent av, og vi er underlagt konvensjoner som skal sikre at norske innbyggere har velferdsordninger som man kan leve av.

Når regjeringen nå går inn for å lovfeste retten til heltid med dette innskjerpe pliktene for arbeidsgivere i arbeidsmiljøloven, har dette medført at også offentlige arbeidsgivere har gitt uttrykk for at de mener at dagens situasjon er god nok når det gjelder målet om flest mulig heltidsstillinger, og at det ikke er manglende bevissthet rundt problemstillingen som er problemet.

Lovfestingen vil etter vårt syn være en ytterligere utfordring for de ca. 500 000 i arbeidsfør alder som enten er mottakere av uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. Et nærmest forbud mot deltidsstillinger som nye arbeidstakere kan tilsettes i lukker døren effektivt for en stor gruppe med svak økonomisk status. Denne gruppen skulle som en del av uførereformen kunne kombinere trygd og arbeid, men all forskning viser at det ikke er enkelt å finne seg arbeid i deltidsstillinger som lar seg kombinere med uføretrygd. Arbeidsavklaringspenger har også blitt et system hvor mange går år etter år uten å finne seg passende arbeid og ender til slutt opp som uføretrygdete.

SPØRSMÅL: Hva har du som ansvarlig for regjeringens arbeid for inkludering og arbeidsmarked tenkt å gjøre for å nå målene i Hurdalsplattformen om økt deltagelse i arbeidsliv, når du også har fremmet en lovendring som gjør det vanskeligere å få arbeid for mennesker med nedsatt funksjonsevne?

SVAR: Trygg økonomisk styring er viktig for regjeringen, for å unngå ytterligere prisøkninger, renteøkninger og andre økonomiske byrder. Regjeringen har i vårt forslag til budsjett vært nødt til å prioritere, men har lagt frem et forslag som i sin helhet er det mest sosiale og omfordelende på åtte år.

At alle skal få delta i arbeidslivet og bruke sin kompetanse etter evne er et viktig mål for regjeringen. Vi jobber derfor med å styrke arbeidsmarkedstiltakene og fjerne barrierer for inkludering av arbeidstakere med tilretteleggingsbehov.

Forslaget om å innføre en heltidsnorm vil ikke begrense muligheten til å arbeide deltid på en måte som ekskluderer personer som av ulike årsaker ikke har mulighet til eller ikke ønsker å jobbe heltid fra arbeidslivet.

Forslaget innebærer ikke forbud mot å ansette eller jobbe deltid, men et utgangspunkt om heltid, og en plikt til å begrunne deltidsansettelse. Arbeidstakerens behov kan utgjøre en slik begrunnelse, for eksempel der arbeidstakeren av helsemessige eller andre årsaker ikke er i stand til å arbeide heltid.

Arbeidstaker som av velferdsgrunner har behov for det, vil fortsatt ha rett til å få redusert sin arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

Så er det også slik at deltid ikke bare handler om den enkelte. Flere undersøkelser viser at det er utfordrende å jobbe på arbeidsplasser med mange deltidsansatte.

I tillegg er heltidskultur viktig i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Deltidsarbeid innebærer mindre arbeidskraft og dårligere inntektsgrunnlag. Høy velferd i fremtiden er avhengig av at det tilbys nok arbeidskraft og da er det også nødvendig at flere arbeidstakere kan jobbe i hele stillinger.

I vårt intervju av din statsrådskollega Trettebergstuen, som har det koordinerende ansvaret for regjeringens likestillingspolitikk, viser hun til Hurdalsplattformen og at det er dere andre statsråder som har ansvaret for deres områder, når det gjelder mennesker med funksjonsnedsettelser. Vi forutsetter at dere to statsråder har et særskilt godt samarbeid, da likestilling og inkludering er to sider av samme sak. Trettebergstuen erkjenner at det dessverre fortsatt er en del silotenking og at samfunnet har et stykke vei å gå for å komme ut av silotenkingen. Hun er enig med oss i at det er god samfunnsøkonomi i å få flest mulig i et utdanningsløp og ut i arbeidslivet, og at de med funksjonsnedsettelser skal møte et åpent og inkluderende arbeidsliv.

SPØRSMÅL: Hvilke tiltak på kort og lang sikt vil du benytte for å nå målet om et åpent og inkluderende arbeidsliv?

SVAR: Det er viktig for regjeringen at folk med nedsatt arbeidsevne og helsemessige utfordringer skal gis bedre muligheter til å utnytte sin gjenværende arbeidsevne, og at det skal bli enklere å kombinere trygd med inntektsgivende arbeid.

Det er særlig viktig å få unge mennesker som i dag mottar trygdeytelser, i arbeid og aktivitet. Derfor innfører vi en ny ungdomsgaranti for å sikre at unge som trenger hjelp til å komme i arbeid får tidlig innsats og tett oppfølging så lenge det er nødvendig. Målgruppen er personer under 30 år som har behov for arbeidsrettet bistand for å få arbeid, herunder mottakere av arbeidsavklaringspenger. En bedre samordning av tjenester fra arbeids- og velferdsforvaltningen, helsetjenestene og utdanningssystemet skal motvirke at ungdom og unge voksne faller på utsiden av skole og arbeid. Målet er at flere skal fullføre utdanning og komme i jobb.

Regjeringen foreslår også å styrke individuell jobbstøtte (IPS) for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, iverksette et forsøk med ny tilskuddsordning for tilrettelagt fag- og yrkesopplæring, samt å igangsette forsøk med tettere oppfølging av deltakere i varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet.

Regjeringen ønsker også tiltak som kan stimulere arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt arbeidsarbeidsevne. Vi foreslår et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye uføre under 30 år og som ellers ville fått 100 prosent uføretrygd.

Kostnader til sykepenger er en utgiftspost som en del politikere ønsker å få redusert. Sammen med arbeidsavklaringspenger er dette kostnader som er nødvendige for å få behandlet og rehabilitert mennesker slik at de forhåpentligvis skal kunne returnere til arbeidslivet. Etter vårt syn er dette da investeringer i fremtidig samfunnsøkonomisk gevinst, når mennesker kan fortsette å delta i arbeidslivet og sørge for egen inntekt.

Dessverre er det slik at retten til sykepenger er begrenset til 12 måneder, uavhengig av om det er fullt eller gradert uttak av sykepenger, og etter dette er det arbeidsavklaringspenger som er det primære for de aller fleste. Oppsigelsesvernet etter arbeidsmiljøloven opphører også sammen med sykepengeperioden. Man risikerer dermed ved en sykdom som har lengre behandling enn 12 måneder og gir behov for fravær i 40 prosent at man etter 12 måneder ikke får sykepenger og at man heller ikke har rett til arbeidsavklaringspenger. En arbeidsgiver kan også da si opp den ansatte i den delen av stillingen som den ansatte ikke kan fylle.

SPØRSMÅL: Hva kan du som ansvarlig statsråd bidra med for å legge til rette for at sykepenger i visse tilfeller kan mottas etter tilsvarende regler som foreldrepenger, hvor disse tas ut kombinert med nedsatt arbeidstid? Hva kan du gjøre for å sikre et sterkere oppsigelsesvern for de som har behov for mer enn ett år for behandling og rehabilitering?

SVAR: Sykepenger gis inntil ett år. Regelverket åpner for at sykepenger kan kombineres med delvis arbeid. Det er et mål i seg selv å få sykmeldte raskest mulig tilbake i arbeid. Derfor skal gradert sykmelding være førstevalget ved sykmelding.

Regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at vi ønsker å prøve ut en ordning hvor sykepengeperioden gjøres om til en tidskonto ved gradert sykemelding. Vi har foreløpig ikke avklart hvordan vi skal følge det opp, men det er noe vi vil se på fremover.

Regjeringen har nylig forlenget IA-avtalen med partene i arbeidslivet. Eventuelle justeringer i sykelønnsordningen vil måtte drøftes med partene. Det er viktig med bred politisk forankring dersom det skal gjøres større endringer. En løsning der graderte sykepenger gir forlenget stønadsperiode, vil det innebære en betydelig utvidelse av sykelønnsordningen, med mindre kompensasjonsgraden senkes.

Når det gjelder oppsigelse, er det viktig å være oppmerksom på at det ikke er slik at det etter ett år er klar bane for å si opp arbeidstakere som har vært borte fra arbeidet på grunn av sykdom. Lovens ordning er at arbeidstakerne har et absolutt vern mot oppsigelse på grunn av sykdom det første året. Etter dette er det det vanlige kravet til saklig oppsigelse som gjelder. Det betyr at sakligheten til en eventuell oppsigelse må vurderes konkret etter en avveining av partenes interesser. Når oppsigelsesgrunnen er knyttet til arbeidstakers sykdom vil i en eventuell oppsigelse i praksis også måtte vurderes opp mot arbeidsmiljølovens bestemmelse om arbeidsgiver tilretteleggingsplikt.

Trettebergstuen er overfor oss tydelig på at mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha de samme muligheter som alle andre til å delta i samfunnslivet – på like vilkår og uten diskriminerende barrierer. Funksjonsnedsettelser kan være så mangt, både varige og for en kortere periode av livet. Inkluderingen av mennesker som faller utenfor av årsaker som også kan være psykisk relatert i tillegg til somatisk sykdom/funksjonsnedsettelse er ikke noe som synes enkelt. Tap av livskvalitet hos den enkelte sammen med den reduserte samfunnsøkonomiske virkningen et «friskt» liv har, er en trussel for den enkeltes liv og for velferdssamfunnet. Arbeidsavklaringspenger sikrer noe inntekt i en periode, men gir ikke økonomisk handlefrihet og mulighet for å delta på aktiviteter som koster noe. Maksimal tid på arbeidsavklaringspenger har blitt økt, og mange blir gående lang tid uten noe reelt tilbud for å få avklart sin arbeidsevne. For eksempel er det blant vår medlemsgruppe altfor mange som ikke får nødvendig utredning, re- og habilitering, men kun blir passive mottakere av trygdeytelser.

SPØRSMÅL: Hva kan du bidra med innenfor inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelse av reelle tilbud, tilpasset deres fysiske og psykiske tilstand og begrensninger, herunder raskere og bedre utredning av arbeidsevne mens de mottar arbeidsavklaringspenger?

SVAR: Mottakere av arbeidsavklaringspenger skal få avklart sitt bistandsbehov så tidlig som mulig, og så langt som mulig innenfor stønadsperiodens tidsramme. Formålet er å unngå lange stønadsforløp og å oppnå raskest mulig overgang til utdanning og ordinært arbeid. Arbeids- og velferdsdirektoratet utlyste på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet våren 2022 et oppdrag om å få mer kunnskap om oppfølgingen mottakere av arbeidsavklaringspenger får. Målet er at kunnskapen skal brukes til å utvikle oppfølgingen og bidra til raskere avklaring.

For oss som står utenfor regjeringen virker det som at det er en uheldig splitting av ansvaret mellom ditt departement og Trettbergstuens. Koordineringen av likestilling, velferdspolitikk, integrering og arbeidsmarkedstiltak for særskilte grupper er spredd utover departement og avdelinger. Noen land har valgt å samle slike områder under et departement. I tillegg kommer alt det som er lagt til kommunene å sørge for. Når det gjelder budsjettkapitler ser vi at Stortinget har fordelt kapitler som ligger under Kultur- og likestillingsdepartementet til behandling i Arbeids- og sosialkomiteen. Det er ikke enkelt å forstå hvor enkelte områder hører best hjemme.

SPØRSMÅL: Vil du gjøre noe for å samle likestillingsdelen under ditt departement, slik at det blir en mer helhetlig tilnærming til området? Eller er det en mulighet at for at regjeringen vil vurdere å samle innsatsen for kronisk syke og funksjonsnedsatte og alle fasetter ved deres behov for hjelp og støtte, utover det rent medisinske innenfor et eget departement, gjerne kombinert med integrering av andre grupper med særskilte behov?

SVAR: Dette er ikke arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Mennesker med nedsatt funksjonsevne faller fort under grensen for lavinntektsfamilier, og det er lite materiell velstand å spore hos mange med kronisk sykdom. I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at den vil nedsette en lavinntektskommisjon. Fra tiden i opposisjon har vi sett at regjeringspartiene sammen med Sosialistisk venstreparti og Rødt stemte for en slik kommisjon, under behandlingen av Perspektivmeldingen 2021. Tatt i betraktning Stortingets nåværende sammensetning legger vi til grunn at det fortsatt er et prioritert område å finne ut hvordan de reelle inntektene i Norge fordeler seg. Så langt kan vi ikke se at regjeringen har gjort noe konkret når det gjelder lavinntektskommisjonen. Vi tolker dette dit hen at det fortsatt er god mulighet til å være med på å forme mandatet for en slik kommisjon.

Vil du som ansvarlig statsråd også sørge for at du tar inn mennesker med funksjonsnedsettelser som lever av trygdeytelsers inntektsforhold, i en slik lavinntektskommisjons mandat?

Vi ser nå på hvordan vi skal følge opp dette punktet i regjeringsplattformen.

Spørsmålene er besvart av statssekretær Tomas Norvoll på vegne av statsråd Marte Mjøs Persen.

Biografi Marte Mjøs Persen

Personalia

• Født 24.04.1975

• Datter av lektor Svein Persen (1947-) og konsulent Eli Hedvig Mjøs (1951–2008)

Stortingsperioder

• Representant for Hordaland, 2021–2025, Ap

Medlemskap i regjering

• Statsråd, Olje- og energidepartementet, 14.10.2021–07.03.2022

• Statsråd, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 07.03.2022 –

Utdanning og yrkeserfaring

Utdanning

• Langhaugen videregående skole – musikklinjen 1990–1993

• Stord videregåande skule – musikklina 1995–1996

• Universitetet i Bergen, bachelor i kultur- og samfunnsvitenskap, mellomfag i sosiologi og litteraturvitenskap, delfag i kvinne- og kjønnsteori 1996–2003 (Hadde foreldrepermisjon 1997–1998)

Yrke

• Diverse innen restaurant/servering i deltid 1994–2003

• Fylkessekretær Nei til EU 2007–2008

• Organisasjonssekretær Human-Etisk Forbund 2008–2011