Behandling

Pro-Glio – diffuse gliomers skrekk?

I et klinisk studie ved navn Pro-Glio skal en samling pasienter med diffuse gliomer behandles med protonstråling, for å se om dette gir en bedre og mer effektiv behandling enn dagens fotonstråling.

Rolf J. Ledal

Frem til vi får våre egne protonstrålesentre i Bergen og Oslo, sendes pasientene til Skandion-klinikken i Uppsala for sine behandlinger. De som blir trukket ut til kontrollarmen i studien vil få ordinær behandling med fotonstråling, men ellers følges opp på samme måte som de som mottar protonstråling.

Strålefelt for protonstråling, øverst. Dette er vesentlig mindre enn for fotonstråling.

Diffuse gliomer har til felles at de utgår fra støttevevet til cellene, glia, og at de vokser seg inn i hjernevet med et diffust vekstmønster. Etter den nye klassifiseringen fra WHO har diffuse gliomer grad 2–3, oligodendrogliomer og astrocytomer, en IDH (isocitrate dehydrogenase)-mutasjon. De får normalt sin behandling med kirurgi hvor så mye som mulig av svulsten fjernes, før det blir strålebehandling og cellegift for å ta knekken på resten, det såkalte residivet. Gjennom proton-behandlingen får hjernen mindre stråling til andre deler av hjernevet, spesielt det som ligger «bak» svulsten. Det som ligger foran svulsten sett fra den siden hvor protonstrålen treffer, får også mindre stråling, da effekten i strålingen er størst i selve tumorvevet. Dette kalles for Bragg-peaken, og skiller protonstråling fra ordinær stråling med fotoner (se figur).

Bragg-peak sammenlignet med fotonstråling.

Både protoner og fotoner er partikler, men fotonet er så lite at det nesten kan sees på som ingenting. Fotoner er det som lyset består av, mens protoner er en av de to partikkeltypene som finnes i atomkjerner. Protoner med positiv ladning og nøytroner uten ladning er kjernen i atomene, mens elektronene går i bane rundt kjernen. For å skaffe oss protoner er det vanlig å ta et hydrogenatom (vårt minste grunnstoff), med et elektron i bane og et proton i kjernen, og så fjerne elektronet. Da sitter vi igjen med kun kjernepartikkelen – protonet – som fysikerne kan gi enorm fart og kraft, og sende ut mot svulsten.

Dette rommet var egentlig tenkt benyttet for å legge barn i narkose, derav Disneyfigurene på veggen. Sengen skulle så kjøres etter den sorte stripen og inn til behandlingsrommet.

Treffsikker stråling

Når denne strømmen av partikler sendes inn i svulsten så har de lite energi frem til de treffer svulstvevet. Da øker denne voldsomt, og når sin topp før den faller ned og er utladet. Det er derfor ikke nevneverdig «lekkasjestråling» etter at svulsten har fått den tilmålte dosen. Spesielt ved svulster som ligger nær deler av og funksjoner i hjernen som må beskyttes, er dette viktig. Små barn har mindre hjernevolum enn voksne, og deres organer er ikke utvokst. Siden strålingen også har påvirkning på friske organer, vil det være langt mindre sjanse for at veksten i skjelettet eller viktige organer stopper opp ved protonstråling.

Standsmessig transport av de minste frem og tilbake for behandling.

Manipulert

Dessverre er ikke slike presise stråler alltid den beste behandlingen, det kan også være små samlinger med kreftceller som ikke tar opp nok kontrast under MR-undersøkelser til at de vises godt nok på bildene. Når disse ligger i området omkring svulsten, vil den ordinære strålingen gi også disse noe behandling, slik at de får endret sitt DNA og forhåpentligvis dør. Det er derfor det er viktig å gjennomføre denne studien for å se om protonstrålingen med sine fordeler er bedre i det lange løp enn ordinær fotonstråling.

Fredag 25. november møttes styringsgruppen for denne kliniske studien i Uppsala, for selv å kunne se på behandlingsfasilitetene og jobbe sammen som gruppe. Både norske og svenske behandlere og pasienter er med i studien som er finansiert av Kreftforeningen og Helse Sør-Øst. Gjennom et samarbeid med vårt naboland kan vi få store nok kohorter til å gjennomføre kliniske studier til det beste for pasienter og pårørende i de familiene som rammes av slike alvorlige kreftsvulster.

Hjernesvulstforeningen er representert i styringsgruppen ved generalsekretær Rolf J. Ledal, som opplever stor grad av innflytelse og samarbeid i denne studien. Alle som jobber med denne kliniske studien er særdeles dyktige og dedikerte mennesker, og det er et skoleeksempel på hvordan brukermedvirkning kan utføres i praksis. Et sterkt fokus på et godt utbytte for pasientene og oppfølging over 15 år er målet for studien.

Det er mange mennesker som skal til for å drive en stråleklinikk. I gangen får alle pasientene muligheten til å bli på fornavn med alle ansatte.

Gjentatt nevropsykologisk testing

Den lange perioden med oppfølging er ganske så spesielt, da deltakerne vil bli testet gjentatte ganger av nevropsykolog i løpet av perioden. Nettopp det å ha slike gjentatte nevropsykologiske tester er av særdeles stor verdi, da disse sammen med data rapportert fra pasientene og deres pårørende (PROMS) vil kunne vise hvordan seneffekter av behandlingen kommer. Strålebehandling er i seg selv krevende for kropp og hjerne spesielt, og langtidseffektene kan komme mange år etter behandling. Behovet for ytterligere behandling og tilpasset rehabiliteringsbehov vil for mange i denne pasientgruppen kunne forandre seg med tiden.

Alle som deltar i kliniske studier på hjernesvulster må få vurdering og oppfølging av nevropsykologer underveis og i årene etter sin deltakelse. Ingen studier bør innledes uten en plan for bruk av PROMS og nevropsykologer. Kvaliteten på det livet som reddes må være best mulig og kirurger og nevroonkologer klarer ikke å gjøre dette godt nok uten at de får hjelp av andre faggrupper. I kliniske studier gjør også studiesykepleierne en uvurderlig innsats. Uten deres kompetanse på oppfølging av pasientene blir det fort mangler og feil i studien, og kvaliteten vil bli svekket. I Pro-Glio er studiesykepleiere og studiekoordinator med sine lange erfaring viktige premissleverandører sammen med de andre aktørene.

Sjefen selv, Hillevi Rylander, viser frem superheltmaskene for barn som skal behandles.

Integrert pasienthotell

Møtet i Uppsala inkluderte også en overnatting på Hotel von Krämer, som er tilknyttet Skandion-klinikken og er deres pasienthotell. Hyggelig atmosfære med god mat, flotte rom og trivelige ansatte preger oppholdet for de som kommer til Hillevi Rylander og hennes kolleger ved klinikken. Fra hotellet går de direkte inn i behandlingslokalene med sine 100 tonn tunge «gantry», eller strålebunkere for å si det mer folkelig. For de aller minste av pasientene er det også særskilt transport finansiert av Barncancerfonden, og de får sine spesielle strålemasker. Små tøffinger fortjener både tøffe masker og standsmessig transport, før de kan ringe i bjellen etter fullført behandlingsopphold.