Beintetthet og ernæring hos langtidsoverlevere etter hjernesvulst i barndommen
Klinisk ernæringsfysiolog Barne- og ungdomsklinikken, Oslo Universitetssykehus (OUS) og stipendiat ved Seksjon for klinisk ernæring, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo (UiO)
Overlege, PhD, Barneavdeling for kreft- og blodsykdommer, OUS
Førsteamanuensis og klinisk ernæringsfysiolog, Seksjon for klinisk ernæring, Institutt for medisinske basalfag, UiO
MD, PhD, Avdelingsleder, Barneavdeling for kreft- og blodsykdommer, OUS
DXA-undersøkelse.
Foto: Privat
Resultatene fra en studie av ernæring og skjeletthelse hos norske langtidsoverlevere etter hjernesvulst i barndommen ble publisert i Clinical Nutrition ESPEN i august 2022 (1).
Barn som rammes av kreft er i risiko for å utvikle uønskede seineffekter, inkludert osteoporose (beinskjørhet) (2, 3). Å utvikle en høy maksimal beinmasse bidrar til å forebygge osteoporose seinere i livet. Skjelettet påvirkes av livsstilen vår, og det er spesielt viktig å sikre et kosthold med nok kalsium, ha god vitamin D status, og å være i fysisk aktivitet (4). Sykdom, kreftbehandling og seinvirkninger som hormonelle forandringer er risikofaktorer for redusert beintetthet. Livsstilsfaktorer som kosthold og fysisk inaktivitet kan også ha betydning (3). Ernæring hos langtidsoverlevere etter hjernesvulst i barndommen er svært lite studert, og målet med denne studien var å øke kunnskapen om dette hos norske overlevere etter hjernesvulst. Dette kan bidra til best mulig behandling og oppfølging.
Egen studie ved Rikshospitalet
I et større forskningsprosjekt gjennomført ved Rikshospitalet i 2016–2018 ble helse hos langtidsoverlevere etter medulloblastom og CNS-PNET i barndommen undersøkt (5). Alle deltakerne hadde blitt behandlet ved OUS i perioden fra 1974–2013. I denne delstudien undersøkte vi kosthold, fysisk aktivitet og beintetthet hos 50 deltakere med median alderen 25,5 år (fra 5–52 år), og ved 19,5 år (fra 3–41 år) etter diagnosetidspunktet. Deltakernes beintetthet ble undersøkt med DXA (dual-energy x-ray absorptiometry, se bildet). En tre-dagers kostholdsregistrering ble brukt for å kartlegge kostinntak, og et spørreskjema ble brukt for å vurdere fysisk aktivitetsnivå. Blodprøver ble analysert for vitamin D status.
D-vitamin, kalsium og mosjon viktig
Resultatene viste at deltakerne hadde redusert beintetthet sammenlignet med en frisk referansepopulasjon. Beintettheten i ryggraden var suboptimal (Z-score <-1) hos 48 prosent av deltakerne, inkludert 16 prosent som hadde svært lave verdier (Z-score <-2). I total kropp hadde 34 prosent suboptimale verdier, inkludert 15 prosent som hadde svært lave verdier. Risikofaktorer for redusert beintetthet var å være mann, ha høyere alder ved diagnosetidspunktet, samt å ha lavere muskelmasse. Hormonelle forstyrrelser var også en potensiell risikofaktor.
Vitamin D mangel, definert som 2-25(OH)D <50 nmol/L, ble funnet hos 26 prosent av deltakerne. Kostholdsundersøkelsen viste at 69 prosent inntok mindre vitamin D og 62 prosent av deltakerne inntok mindre kalsium enn anbefalt. I tillegg rapporterte 62 prosent av deltakerne en inaktiv livsstil.
Medfører kreftbehandlingen fare for overvekt i fremtiden?
Overvekt ble funnet hos 59 prosent av de voksne deltakerne til tross for at kostholdsundersøkelsen viste at energiinntaket var lavere enn forventet selv ved lavt aktivitetsnivå. Dette kan skyldes underrapportering av matinntak, for eksempel at man har spist mindre eller sunnere enn vanligvis, eller ikke har oppgitt alt man spiste og drakk i registreringsperioden. Vi stiller imidlertid spørsmål om energiomsetningen kan være endret og energibehovet lavere enn normalt etter kreftbehandlingen. Dersom det er tilfelle, er det ekstra viktig å være oppmerksom på forebygging av overvekt etter medulloblastom og CNS-PNET behandling. Nye studier bør undersøke dette nærmere.
Rådgivning om kosthold og mosjon bør bli standard
Resultatene fra studien tyder på at mange som har blitt behandlet for hjernesvulst kan ha nytte av råd og veiledning om kosthold og fysisk aktivitet for å optimalisere livsstilsfaktorer som kan være gunstige for skjelettet i etterkant av kreftbehandlingen.
Denne studien ble gjort ved Barneklinikken, Rikshospitalet, OUS, i samarbeid med Avdeling for klinisk ernæring, UiO. Studien ble finansiert ved hjelp av midler fra Hjernesvulstforeningen, Barnekreftforeningen, Throne Holst Fond for ernæringsforskning, Barnestiftelsen og Støtteforeningen for kreftrammede.
Referanser
Kvammen JA, Stensvold E, Godang K, Bollerslev J, Myklebust TA, Brandal P, et al. Bone mineral density and nutrition in long-term survivors of childhood brain tumors. Clin Nutr ESPEN. 2022; 50: 162–9.
Bhakta N, Liu Q, Ness KK, Baassiri M, Eissa H, Yeo F, et al. The cumulative burden of surviving childhood cancer: an initial report from the St Jude Lifetime Cohort Study (SJLIFE). Lancet. 2017; 390(10112): 2569–82.
van Atteveld JE, Mulder RL, van den Heuvel-Eibrink MM, Hudson MM, Kremer LCM, Skinner R, et al. Bone mineral density surveillance for childhood, adolescent, and young adult cancer survivors: evidence-based recommendations from the International Late Effects of Childhood Cancer Guideline Harmonization Group. The lancet Diabetes & endocrinology. 2021; 9(9): 622–37.
Weaver CM, Gordon CM, Janz KF, Kalkwarf HJ, Lappe JM, Lewis R, et al. The National Osteoporosis Foundation’s position statement on peak bone mass development and lifestyle factors: a systematic review and implementation recommendations. Osteoporos Int. 2016; 27(4): 1281–386.
Stensvold E, Stadskleiv K, Myklebust TA, Wesenberg F, Helseth E, Bechensteen AG, et al. Unmet rehabilitation needs in 86 prosent of Norwegian paediatric embryonal brain tumour survivors. Acta Paediatr. 2020; 109(9): 1875–86.