Kostbare enkeltbrukere

Noen av enkeltbrukerne blant de mer enn 8000 som i fjor fikk tjenester som koster mer enn en sykehjemsplass får svært ressurskrevende tjenester (i snitt koster en sykehjemsplass 1,7 millioner kr). Over 1400 fikk tjenester for over fem millioner hver. 75 personer fikk tjenester for mer enn ti millioner hver. Ni personer fikk tjenester for mer enn 15 millioner hver. Den enkeltpersonen som det i 2022 ble brukt mest ressurser på, fikk alene hjelp for over 19 millioner kroner. Det at kommunene bruker mye penger på enkeltbrukere tyder på at de i hvert fall forsøker å gi disse et skikkelig tilbud.

Hvem får støtte?

For å få støtte fra stønadsordningen i år, måtte ressursbruken til én person i fjor overstige 1,5 millioner kroner. I fjor utgjorde dette ca. 8300 brukere. Til sammen fikk brukerne tjenester for ca. 31 milliarder kroner. Nesten 6000 av disse brukerne var under 50 år. Dette viser tall fra Helsedirektoratet som Altinget.no har sammenfattet. Andelen av «yngreomsorg» til de under 67 år utgjorde i 2022 43 prosent av kommunenes utgifter til omsorg, nesten like mye som til eldreomsorgen. I 1998 gikk bare 26 prosent av ressursene til de yngre brukerne.

Hvem er så disse kostbare enkeltbrukerne?

Det fremgår ikke i detalj hvem disse enkeltbrukerne er, eller hvilke diagnoser de har. Avdelingsdirektør Elise Husum i Helsedirektoratet trekker frem en rekke grupper som utløser støtte til særlig ressurskrevende brukere. Felles for mange av dem er at det er en hjernesykdom som er årsaken til at de er avhengige av slike ressurser. Andre kan f.eks. være et barn som er avhengig av respirator og et team med spesialkompetanse rundt seg hele døgnet. Nærmere 60 prosent av enkeltbrukerne blir omtalt som personer med psykisk utviklingshemming. Mange av disse skal altså leve i sine kommuner som brukere av yngreomsorg og over i eldreomsorgen, med årene. I en rapport fra Kommunenes Sentralforbund i 2021 var konklusjonen at økningen i omsorgsbehov i perioden 2017–2020 nesten utelukkende var fra brukere under 80 år.

Hvorfor har vi slike rettigheter?

Det er slik i Norge at vi har en offentlig forsikringsordning mot sykdom og å falle ut av arbeidslivet. Folketrygden gir oss dekning for kostnader som påløper for behandling og omsorg, riktig nok med visse egenandeler, og den gjelder for de
aller fleste av de som bor i landet. Rettighetene har vi også gjennom konvensjoner og lover, som Norge enten har laget og vedtatt på egen hånd eller som vi har gitt vår tilslutning til. Stortinget er det organet som har myndighet til å vedta lover og gi oss reglene i stort.

Hvem skal betale?

Stortingsrepresentantene er våre fremste tillitsvalgte og ledere, og har sammen med regjeringen ansvaret for at det offentlige er tilstrekkelig finansiert. Regjeringen foreslår finansieringen, og Stortinget vedtar den. Etter dette får de forskjellige departementene sine tildelinger og sender ut sine brev med oppdrag til underlagte etater, kommuner, fylkeskommuner og andre mottakere av finansiering. Kommunene får 80 prosent av sine kostnader over et visst nivå refundert fra Staten. I fjor var kommunenes totalkostnad på omsorgstjenester nærmere 155 milliarder kroner. Dette er mye penger og det er mange kommuner som nok tenker at økningene i kostnadene er problematiske. Noen hevder nok at når kostnadene til de yngre går opp, så må de redusere kostandene til de eldre brukerne.

Balanse mellom rett og plikt

Det er nemlig slik at enhver rett vi har som borger, har det offentlige i form av en eller annen instans plikt til å yte overfor oss. Våre behov skal dekkes innenfor de rammene som politikerne setter. De kan ikke skyve dette ansvaret nedover, uansett hvor mye de forsøker å gjøre det. Stortinget gir reglene og sørger for finansieringen gjennom fordeling av vår skatt til kommunene. Hvis kommunene skal styrke egen finansieringsevne, så skal dette skje innenfor deres adgang til lokale skatter, salg av eiendommer etc. Vann og avløp, renovasjon og annet skal drives til selvkost, der har ikke kommunene lov til å ta mer enn det som de behøver for å drive tjenestene. Selv om kommunene er de som faktisk skal stå for omsorgen, er det Stortinget i det vesentlige som legger premissene for kommunene og deres økonomi.

Nye rammefaktorer

I 2024 skal en ny periode for kreftstrategi tre i kraft. Dette er et år på overtid, men den gjeldende som ble forlenget er ikke så dårlig at den ikke kan få leve ett år ekstra. Fastlegeutvalget har kommet med sin rapport, og det har ikke manglet på andre utredninger om våre helsetjenester i løpet av regjeringen Støres to første år. Det kommer derfor også en ny prioriteringsmelding for spesialisthelsetjenesten som skal behandles i Stortinget, det samme med helse og samhandlingsplan. Det blir derfor mange nye rammefaktorer som skal legges til grunn for statsbudsjettet til neste år. Det som er et faktum, er at omsorg for mennesker tar tid og krever ressurser. Budsjettvedtakene må være romslige nok til at det kan ytes god omsorg. Prioritering av behandling skal skje med fokus på rettigheter og respekt for livet, og den iboende verdien til det enkelte menneske. Skatter og avgifter er vår innbetaling til Folketrygden, og vi skal ha valuta for pengene når vi ikke kan velge mellom forskjellige leverandører.

Hva forventer vi så fra Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2024?

Vi forventer at regjeringen fremmer et budsjettforslag til Stortinget som er dekkende for kostnadene til god omsorg for alle grupper. Enten det er til dekning av BPA for pasienter med hjernesvulst, ALS eller annen sykdom som medfører funksjonsnedsettelser og behov for hjelp. Uansett om de bor hjemme eller om de bor i institusjon. Alle skal ha et best mulig liv og det er regulerte minimumskrav for livskvalitet og livsopphold. Det som dette koster, er det som Stortinget skal bevilge penger til. Ingen skal være en salderingspost i et budsjett, spesielt ikke de som ikke selv kan heve stemmen og si fra om at de ikke får det de trenger og har rett til. Ingen smålige reduksjoner av midler til utsatte grupper for å finansiere små gjennomslag i forhandlingsspillet mellom partiene på Stortinget. Solide bevilgninger til forskning for å sikre at vi i Norge kan være raskt ute med å ta i bruk nye behandlinger og ny teknologi for sikre god livskvalitet og størst mulig evne til å ta vare på seg selv.

Vi sees på Stortinget i oktober, og håper at dere ser opp fra papirene når vi får våre få minutter til å snakke med dere. Vi vil gjerne at dere ser oss mest mulig i øynene, slik at vi ser at dere forstår hvilket ansvar dere har.