Gry fikk som mor sjokkbeskjeden ingen ønsker
Rikshospitalet bader i sol når vi møter Gry sammen med sin sønn Christian og det føles godt å være akkurat her uten å ha annen avtale enn med Hjerne Det!
Mor og sønn støtter hverandre i tykt og tynt.
Foto: Trond Jære
Gry Andersen (50) bor i Bærum og har to sønner og en datter. Til daglig jobber nå Gry som butikkleder for Kid interiør og har før det blant annet 20 års erfaring som ansatt i barnehage.
Hun har et sterkt engasjement som styremedlem for Barnekreftforeningen Innlandet og som medlem i valgkomiteen for Hjernesvulstforeningen. Hun ønsker å engasjere seg videre og sterkere for å bli kjent med kandidater til styreverv.
Bakgrunnen for hennes sterke engasjement ligger i opplevelser hun skulle ha vært foruten.
I mars 2012 ble livet snudd på hodet da sønnen Christian under en fotballkamp som niåring plutselig ble liggende etter en takling. Christian var som forsvarsspiller vant til harde taklinger, men å bli liggende på denne måten og etterfulgt av kraftig hodepine var uvanlig. Etter tre dager med smerter ble det så ille at Christian havnet på legevakten hvor undersøkelser avdekket trykk i hodet med bakgrunn i en stor hjernesvulst. Operasjonen var vellykket, men en restsvulst gjør at Christian fortsatt går til årlig MR-undersøkelse.
Etter operasjonen har mor og sønn sammen jobbet mye med å komme dit Christian er i dag, og oppi det hele har spesielt skolegang vært utfordrende. Men det har gått bra og nå er Christian inne i siste året på et bachelorstudium innen lyddesign og betegner seg selv som et friskt kreftbarn. Jeg setter mål for meg selv og gir meg ikke, smiler Christian.
Både mor og sønn trekker også frem humor som viktig i slike situasjoner, som en strategi for å takle det alvorlige. Christian har også holdt foredrag om det å sette ord på det han har gjennomgått og som tiåring var han også på «God morgen Norge» i TV2. Christian er en stor ressurs!
Krevende tid
Gry har i tillegg til å være mor for sine barn også måtte ta rollen med ekstra tett oppfølging og støttespiller for et alvorlig kreftsykt barn og hjelpe med den krevende overgangen fra ungdom til voksen. Christian skyter inn at mor har vært til stor hjelp gjennom ungdomsårene og skolegang.
Hun betegner seg selv som «Engasjert, Tydelig» og Uredd» samtidig som hun forteller om sjokkbeskjeden som skremte vettet av henne. Det gjorde noe med meg som er vanskelig å beskrive, en stor frykt, men hadde troen på at det skulle gå bra. Jeg stolte på legene og fikk støtte til å komme meg ut av stormen hun sto i og ble naturlig også en informant til hele storfamilien.
Under tiden på sykehuset følte de seg trygge, men opplevde usikkerhet og en krevende tid når de forlot det trygge apparatet på sykehuset. Opplevelsen av å ha et sykt barn er forferdelig og søkte støtte og fellesskap ved først å melde seg inn som frivillig i Barnekreftforeningen og etter hvert inn som medlem i Hjernesvulstforeningen hvor hun nå er i valgkomitéen.
Gry og Christian er som mange andre godt kjent i glassgaten på Rikshospitalet.
Foto: Trond Jære
Ressurspersoner
Vi tenker kanskje for snevert på hvem som er viktige støttespillere og ressurspersoner. Rundt oss finnes mennesker som kanskje uten å vite det selv være til god støtte. Som på sykehuset kan gjerne rengjørings- eller kjøkkenpersonell være viktige ressurspersoner, på et vis gode psykologer under sykehusoppholdet.
Givende arbeid som frivillig
Gry er i tillegg til å være medlem i valgkomitéen også aktiv likeperson. Dette trives hun godt med det føles veldig givende og viktig arbeid. Dette arbeidet gir meg svært mye tilbake og oppdager at lønn kan være langt mer enn penger.
Og engasjementet slutter ikke her for nå står Gry på farten til å gjøre nok en årlig innsats som Servicesjef for Team Rynkeby hvor det er lange dager, fra halv sju og ofte ikke i seng før klokken ett om natten. Team Rynkeby samler inn penger til kreftsyke barn og det er femte året på rad Gry deltar. Sønnen støtter sin mor og er stolt av hennes engasjement på dette.
Alle i familien kjennetegnes av stort engasjement og Gry vil gjerne også fremheve søster Eline som bruker sommerferien til å engasjere seg i «ferie med mening»
Hjernesvulstforeningen
Vi spør Gry om hva hun tenker av tema som Hjernesvulstforeningen kan løfte frem sterkere og det kan kanskje være å fange opp erfaringer fra traumatiske som i større grad kan brukes i foreningens arbeid. En føler seg veldig alene i slike situasjoner og også etterlatte bør kanskje vies større oppmerksomhet for livet skal gå videre reflekterer Gry.
Gry anbefaler alle som er rammet eller pårørende av hjernesvulst om å melde seg inn i Hjernesvulstforeningen for her føler en seg hjemme og får lett tilgang til kunnskap og hvor erfaringer deles. Trodde først foreningen var for godt voksne, men erfarte og ser nå at det er et godt tilbud også til barn og ungdom – en god organisasjon for alle rammede og pårørende slår hun fast.