Generalsekretæren har ordet

Plutselig var sommeren her med rekordvarme dager i mai, og litt tordenvær og regn som heldigvis kom og senket skogbrannfaren noe. Med tordenværet de siste dagene i mai kom også en smell fra Stortinget. SV har sammen med regjeringspartiene blitt enige om Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Denne planen var liksom den som skulle gi svarene på det meste innenfor våre helsetjenester. Det var i hvert fall det som var omkvedet når spørsmål ble stilt fra pasientforeninger og deres paraplyorganisasjoner det siste året.

Da planen endelig kom ble det fort klart at fra vårt ståsted var det ingen uenighet om beskrivelsen av problemer og utfordringer, men forslag til gode løsninger var rimelig fraværende. Helsepersonellkommisjonen pekte på pasientforeningene og mente at vi med våre likepersoner kunne bidra på et lavere nivå av helsetjenestene. I regjeringens plan var vi kun blitt til en del av en illustrasjon fra Helsepersonellkommisjonen, og ellers ikke nevnt.

Det er nok langt lettere å heller endre på firkanter i organisasjonskartene, og nå sier regjeringen farvel til «foretak» i navnene. Nå skal det hete helseregioner, i stedet for regionale helseforetak. Sykehusene og andre helseforetak som ligger under helseregionene skal helseregionene selv finne nye navn til. For oss som i praksis aldri bruker helseforetak i dagligtalen, men snakker om Haukeland, UNN, Rikshospitalet, Radiumhospitalet, St. Olavs og de mer vanlige navnene på sykehusene, utgjør dette ikke noe som trenger behandling i Stortinget.

Vi er også svært opptatte av samhandlingen som skal sikre gode overganger mellom de forskjellige helsetjenestene, og ikke minst tilbudet i kommunene. Her er det også mange spørsmål etter samhandlingsplanen. Vi har ikke fått på plass lovpålagte kreftkoordinatorer, nevro- eller hjernehelsekoordinatorer. Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten skal reduseres og kommunene som ikke i dag er i stand til å gi gode rehabiliteringstjenester (i hvert fall ifølge Riksrevisjonens undersøkelse) skal få mer ansvar for vår evne til å fungere best mulig i dagliglivet. Jeg skriver best mulig, for det er helt klart at det ikke nødvendigvis er sånn at man skal fungere godt i dagliglivet med kommunens hjelp. De har ansvaret for å gi forsvarlig helsetilbud, men det er ikke noen minimumsbestemmelser for hva som er forsvarlig. Statsforvalterne har tilsyn med kommunene og avdekker feil og mangler i tilbudet til mennesker med nedsatt funksjonsevne og sykdom. Pårørende roper høyt om mangler for deres brukere av kommunale tjenester. Dessverre er det kun der hvor statsforvalternes saksbehandler går inn og gir pålegg det er sjanse for at ting blir bedre. Mennesker med nedsatt funksjonsevne for kortere eller lengre tid blir taperne.

Mens siste hånd på denne utgaven av medlemsbladet Hjerne Det! legges, skal jeg også gi høringssvar på en av regjeringens lovnader: lovfestingen av FN CRPD – konvensjonen for rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette er et litt rart oppdrag, da det allerede var en lovnad i Hurdalsplattformen. Regjeringen oppnevnte et eget utvalg for å se på hvordan denne kunne tas inn i menneskerettighetsloven. Der var det en av de oppnevnte som var imot å ta konvensjonen inn i loven. Det var altså ikke mulig for dette utvalgsmedlemmet å gjøre det som var i oppdraget. Heldigvis er det slik at flertallet hadde fokus på å løse problemer, og ikke lage nye. Utvalgets flertall hadde gode vurderinger og vi gir vår støtte til dem og Funksjonshemmedes fellesorganisasjons kommentarer til høringen.

Hva resultatet blir er ikke godt å si når Stortinget skal vedta en lovfesting, men det som er klart at sommeren kommer uansett. Nyt sommeren så godt dere kan, så skal vi ta oss av kampen for rettighetene.