Barn og ungdom
Likeperson i Hjernesvulstforeningen Unni Schultz deltok som frivillig på arrangementet, og hun har nedenfor skrevet referat fra helgen.
Drømmedagene gjorde noe godt med alle oss som fikk være med. Været spilte også på lag denne helgen – det var meldt regn, men det regnet ikke hele tiden – vi hadde det så flott.
Ordfører i Sola kommune, Ole Ueland, sto for den offisielle åpningen. Trond Espen Hansen holder snoren.
Barna var allerede fredag vist lekerommet med stort oppblåst klatrestativ, stort bord med mengder av nye LEGO-klosser, et annet stort bord med tegnesaker, og to store skjermer med dataspill. Det var to rom for kinofremvisning, og en soft-is og en popcornmaskin i kontinuerlig drift rett utenfor lekerommet!
På lørdag startet ukeaktivitetene med en politimotorsykkel og en politibil med en sporhund i lasterommet. Alle som ville fikk kjøre politibil med blålys og sirene rundt på hotellets store parkeringsplass. Vi fikk hilse på hunden, og vi ble forklart alt den kunne gjøre, hvordan de trenet den til å fakke tyver og beskyttelsesutstyr de hadde på under trening. Politiet var her på fritiden og tok seg god tid til oss. De hadde med ekstra hjelm til motorsykkelen, og mange satt på og koste seg og følte som de kjørte den store maskinen! Alltid med en politimann ved siden av.
Hyggelige brannfolk hjelper glade barn til en titt inne i en vaskeekte brannbil.
Så kom brannbilen – bilen var klar til utrykning og brannfolkene var så hyggelige og tålmodige. Deretter ble det tid til pølsefest før neste møte: Tur med helikopter, som ankom etter lunsj fra firma Fonnafly. Det kunne ta med tre passasjerer. Her var det blitt ordnet med landingsplass rett utenfor hotellet.
Etter rekkefølgen på deltakerlisten ble hver og en informert om hvilke prosedyrer som skulle følges fra der vi sto og ventet på tur, og hvilken ombordstigningsrutine som skulle følges, du og du inn på den siden og du fra den andre siden. Og deltagerne gikk nesten i samlet tropp med han som hadde ansvaret for ombordstigningen – også en frivillig. Alle som ville fly, fikk lov – og tro meg, noen mødre / fedre og likepersoner fikk også være med. Den 23. og siste sightseeingturen landet i mørket.
Jeg opplevet at ungene fant nye venner, og vi store det samme. Det er noe med i en sånn setting å være litt tålmodig med seg selv, se seg om og finne noen som også ser seg om. Kan man ha det bedre – å se gleden til barn som får kjøre politibil og brannbil, for ikke å si øynene og kommentarene til alle ungene som fikk en tur med et helikopter. Lørdag kveld var det sang og musikk, trylleshow og middag.
Ingrid Sofie Flåm (t.v.) og Sandra Sigurjonsdottir foran helikopteret.
Søndag morgen 12. januar
Først frokost og så avgang til Sola Flystasjon. Vi dro med minibuss og biler til hangaren der Sea King redningshelikoptrene har base. Vi var ca. 20 barn, noen foreldre og to tanter fra Hjernesvulstforeningen: Berit S. Aaslund og Unni Schultz.
Vi ble tatt i mot av redningsmannen om bord, som først forklarte om helikoptrene og deres arbeid og viste oss en flott film etterpå. Vi hadde med en gutt som var flink til å stille gode spørsmål, og det lærte vi mye av.
Sea King helikoptrene blir brukt til sjøs, og også når forholdene for de andre redningshelikoptrene er for vanskelige – til syketransport og ulykker.
Så var det ut i hangaren, og der stod det eldste av helikoptrene klar til utrykning. Piloten og redningsmannen viste oss helikopteret innvendig og utvendig, fortalte at de jobber i team ved utrykninger, og at alle vet hva de andre gjør når alarmen går. Vi var nok på basen i over 1 1/2 time.
Så startet juletrefesten.
Gang rundt juletreet under juletrefesten.