Å få dø hjemme
I Norge dør de fleste på sykehjem og sykehus. Bare 15 prosent dør hjemme, mens langt flere sier at de ønsker å gjøre det. Hva må til for at flere kan få dø hjemme? Og ikke minst få lenger hjemmetid i livets siste fase enn hva som er realiteten i dag?
Bente Øverli, spesialrådgiver i Kreftforeningen
Kreftforeningen ønsker å sette et sterkere fokus på dette, blant annet ved å samle og synliggjøre gode eksempler, jobbe politisk og på systemnivå, og lage informasjonsmateriell. I dette arbeidet er brukerstemmene viktig, både pasientens stemme og de pårørendes stemme.
Vi ser at de kommunene som gir innbyggerne mulighet for hjemmedød ofte har satset systematisk på oppbygging av lindrende kompetanse i hjemmetjeneste og sykehjem, de samarbeider tett med sykehuset, fastlegene er med på laget og pårørende følges tett opp, underveis med nødvendig avlastning og også i etterkant av dødsfall. De har et stort fokus på barn og unge som pårørende. Mange har gjennom flere år hatt en kommunal kreftkoordinator. Noen har også en politisk vedtatt kreftplan for kommunen.
En kreftkoordinator fortalte oss nylig at hun ble oppringt av kona til en kreftsyk mann som de siste dagene hadde blitt merkbart dårligere. Lungekreften kunne ikke helbredes og han visste at han ikke hadde lenge igjen å leve. Hans største ønske var å dø hjemme, og nå trengte de hjelp og smertelindring raskt for å få dette til slik at han skulle slippe å måtte reise tilbake til sykehuset. Samtidig trengte kona støtte og visshet om at hun ikke måtte stå i denne situasjonen alene. Kreftkoordinatoren hadde tidligere vært på hjemmebesøk, og fikk raskt ordnet et samarbeid med fastlege og hjemmesykepleie som kunne trå til allerede samme dag. Mannen døde hjemme etter noen få dager, med god smertelindring og pleie, og med kone og barn rundt seg i sin egen stue, akkurat slik han hadde sett det for seg. Kreftforeningen får jevnlig høre slike historier, og det som er fint er at gode historier om hjemmedød kommer fra alle kanter av landet, små som store kommuner, fra byer og fra bygda. Det viser at hjemmedød er mulig når pasient og pårørende får god informasjon om det, når helsepersonell spiller på lag og har den kunnskapen og interessen som trengs. Heldigvis er både kunnskap, kompetanse og interesse for å få til mer hjemmedød økende.
Kreftforeningen er opptatt av at flere skal vite om muligheten for å dø hjemme, hva man bør tenke igjennom for å få dette til, og hvem som kan bidra og hjelpe i livets sluttfase. Det er samtidig viktig å understreke at hjemmedød ikke må bli en fasit og en gullstandard for hvordan livet skal avsluttes, og at den ene måten å dø på er bedre eller mer verdig enn en annen måte. Hva som er en verdig avslutning på livet må den enkelte selv få avgjøre ut fra egne behov, muligheter og ønsker. Verdighet handler i døden som i livet om respekt, gjensidig tillit og trygghet. Vårt mål er å bidra til åpenhet om døden og at den som skal dø skal vite at det å dø hjemme kan være en mulighet.