Ny uføretrygd
1. januar 2015 vil uførepensjon bli regnet om til uføretrygd. Den som allerede mottar uførepensjon når de nye reglene trer i kraft vil i mindre grad påvirkes, men enkelte endringer vil gjelde også for disse. Et mål med den nye uføretrygden er at den skal gjøre det enklere å delta helt eller delvis i arbeidslivet med den arbeidsevnen man har. Uføretrygden skal fortsatt være en varig ytelse.
Uførepensjonen blir regnet om til uføretrygd uten at man trenger å gjøre noe. Dette gjør NAV den 1. januar 2015. I løpet av høsten sender NAV et vedtaksbrev til uførepensjonister med detaljer om den nye uføretrygden. Da får man vite hva som gjelder for en, i god tid før endringene trer i kraft. NAV tar utgangspunkt i rettighetene man har i uførepensjonen pr 31. desember 2014 når de regner om til uføretrygd. Det betyr at man beholder uføregraden, uføretidspunktet og årene uførepensjonen er beregnet fra. Har man hvilende rett, får man i tillegg med seg garantigraden.
Man beholder også eventuelle andre rettigheter som man har. Dette gjelder:
retten til ung ufør
retten til barnetillegg
retten til ektefelletillegg ut vedtaksperioden
retten til gjenlevendefordel
fordelene ved innvilget yrkesskade eller yrkessykdom
Dagens regler videreføres for alle som ønsker å ta med seg uføretrygden til et annet land. Så lenge man fyller vilkårene for å få utbetalt når man bor i utlandet, får man pengene som vanlig også etter 1. januar 2015.
I løpet av høsten har det pågått forhandlinger mellom regjeringen og støttepartiene vedrørende statsbudsjettet for 2015, og således også forslaget til endringer i barnetillegget som Hjernesvulstforeningen møtte på Stortinget for å gi vårt innspill vedrørende. Arbeids- og sosialkomitéen er som fagkomité ansvarlig for å behandle denne delen av budsjettet, og gi sin innstilling til Stortinget før statsbudsjettet og herunder evt endringer i barnetillegget vedtas. Regjeringen med støttepartier har blitt enige om en viss innstramming i ordningen med behovsprøvd barnetillegg, og fra 1. januar 2015 vil man få maksimalt 95 prosent av sin tidligere inntekt totalt, når uføretrygd og barnetillegget legges sammen. For å sikre blant annet de som er omfattet av ordningen med ung uføretrygd er det satt opp minsteinntektsgrenser på uføretrygden. 3,3 G (kr 291 621) for gifte/samboere, 3,5 G (kr 309 295) for enslige og 4,5 G (kr 397 665) for unge uføre.
Vi vet altså ikke hvordan den fremtidige ordningen med barnetillegg vil se ut og evt overgangsordninger ved en endring. Er du usikker på hvordan dette vil påvirke din økonomi, ta kontakt med NAV.
Enklere å kombinere arbeid og uføretrygd
En av de viktigste endringene ved ny uføretrygd er at det blir enklere å kombinere arbeid og uføretrygd for de som har mulighet til det. Har man inntekt ved siden av uføretrygden, beholder man uføregraden, men utbetalingen kan bli redusert. Det vil likevel lønne seg å ha inntekt ved siden av fordi inntekt og uføretrygd vil gi en høyere utbetaling enn uføretrygd alene.
I dag er det slik at det å jobbe litt ekstra kan føre til at en uføregrad på 100 prosent kan bli satt ned, eller at retten til uførepensjon kan falle bort. Dette slipper man å tenke på fra 1. januar 2015. Med de nye reglene beholder man en uføregrad på 100 prosent, uansett hvor mye eller lite man jobber.
Det betyr at dersom en ikke kan opprettholde en arbeidsinntekt over tid, og inntekten igjen faller bort, økes uføretrygden opp til det opprinnelige nivået. Den nye ordningen vil derfor gi en trygghet til å prøve seg i arbeid tilpasset ens egen arbeidsevne og ikke til terskler i regelverket. Man risikerer ikke en varig reduksjon i uføregraden, uansett hvor høy arbeidsinntekten er.
Inntekt ved siden av uføretrygden – 100 prosent arbeidsufør
Man kan ha inntekt ved siden av 100 prosent uføretrygd. En kombinasjon av inntekt og uføretrygd vil alltid være høyere enn uføretrygd alene. Slik er det ikke nødvendigvis i dagens regelverk. I dag kan den samlede inntekten bli mindre dersom man tjener mer enn friinntekten på inntil 1 G (pr. 1. mai 2014, kr 88 370). Dermed kan terskelen bli høy for å øke arbeidsinnsatsen, fordi man kan tape på det økonomisk.
Dagens friinntekt på inntil 1 G erstattes av en årlig beløpsgrense på 60 000 kroner fra 1. januar 2015. Det betyr at man beholder hele utbetalingen av uføretrygden når man har en inntekt opp til 60 000 kroner (ut 2018 som en overgangsordning). Når inntekten øker utover dette, justeres uføretrygden litt ned, likevel vil den samlede inntekten bli høyere enn uføretrygd alene. Fra 1. januar 2015 er det ikke lenger ett års ventetid fra en fikk innvilget 100 prosent uførepensjon til du kan ha inntekt ved siden av. Det betyr at du kan prøve deg i arbeid når du er klar for det. Dette gjelder også deg som får innvilget uførepensjon i løpet av 2014.
Uføretrygden reduseres med en andel av inntekten man tjener over 60 000 kroner. Hvor mye er individuelt, og avhenger av inntekten en hadde før uførhet og størrelsen på uføretrygden. Hva som gjelder for den enkelte vil stå i vedtaksbrevet som sendes ut fra NAV i løpet av høsten 2014.
Enklere å planlegge kombinasjon av inntekt og uføretrygd
NAV opprettet nå i høst en ny selvbetjeningsløsning som man finner på nav.no. Her kan man legge inn ulike inntekter og se hvordan det påvirker størrelsen på uføretrygden. Her kan man se hvordan uføretrygden endrer seg når inntekten øker eller blir mindre, og hvor mye man kan få i uføretrygd og arbeidsinntekt.
For å sikre at du får riktig utbetaling av uføretrygd, må du melde fra til NAV når du forventer å få en årsinntekt som er høyere enn 60 000 kroner eller hvis årsinntekten endrer seg fra det som tidligere er meldt inn til NAV. Ved hjelp av selvbetjeningsløsningen kan man se hvor mye man vil få utbetalt i uføretrygd ved siden av inntekten, og få svar med en gang om ny størrelse på uføretrygden.
NAV foretar et årlig etteroppgjør av uføretrygden som sikrer at det utbetales rett uføretrygd. Etteroppgjøret for ny uføretrygd kan sammenlignes med skatteoppgjøret. Når resultatet av skatteligningen er klar for det enkelte kalenderår, foretar NAV et etteroppgjør av uføretrygden dersom det er utbetalt for lite eller for mye uføretrygd året før. Dette gjøres på høsten hvert år når likningen fra Skatteetaten er klar. Første etteroppgjør av ny uføretrygd blir høsten 2016 og gjelder for 2015. Hvis det er utbetalt for lite uføretrygd utbetales dette beløpet. Hvis det er utbetalt for mye uføretrygd, må pengene betales tilbake. NAV vil sende melding til alle som får endringer i sin uføretrygd som følge av etteroppgjøret.
Lik skattlegging for arbeidsinntekt og uføretrygd
I dag skattlegges uførepensjonen annerledes enn arbeidsinntekt. Med dagens ordning kan noen derfor oppleve at det ikke lønner seg å øke arbeidsinntekten, fordi man må betale mer i skatt når inntekten øker over et visst beløp. Den nye uføretrygden skal derfor skattlegges som arbeidsinntekt. Lik skattlegging av uføretrygd og inntekt gjør det mer oversiktlig å kombinere arbeid og uføretrygd, og skattetersklene vil forsvinne.
Kilde: www.nyuforetrygd.no