Statsbudsjettet 2016 – hadde vi egentlig en sjanse?

Den store flyktningestrømmen som nådde oss i høst er vår del av en av vår tids store humanitære utfordringer. Etter at regjeringen fremmet sitt forslag til budsjett for 2016 og komiteene startet sitt arbeid, var det lenge klart at det ville komme en tilleggsproposisjon fra regjeringen. Etter en intens og lang dragkamp mellom partiene på Stortinget, ble det enighet mellom regjeringspartiene og deres støttepartier om hvordan de økte kostnadene forbundet med flyktningestrømmen skulle dekkes.

Hjernesvulstforeningen er glad for at vi lever i et land som tar vare på utsatte grupper og ikke overlater noen som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, til å klare seg på egen hånd. Ei heller mennesker som kommer fra andre land. Det er imidlertid fortsatt et hovedfokus for oss at rammede av hjernesvulst skal tilbys best mulig pleie og omsorg. Vi har et klart krav til Stortinget at så langt det er mulig, skal de grupper som vi representerer ikke bli gjenstand for reduksjoner i ytelser og behandlingstilbud. Vi krever også at behandlingstilbudet skal økes, et krav som sikkert fremstår som underlig for mange i den tiden vi lever i.

I vår dialog med Helse- og omsorgskomiteen trakk vi frem at proton- og annen partikkelbehandling var viktig å tilby også i Norge, spesielt for barn. Det er derfor en glede å se at komiteens innstilling også henter formuleringer fra vårt høringssvar, selv om det ikke medfører økte bevilgninger for 2016. Direkte resultat av vår påvirkning er faktisk noe å være takknemlig for. Nå er det flere enn oss som ber regjeringen om å sikre et behandlingstilbud i verdensklasse, når det gjelder etablering av nytt stråleterapitilbud.

Når det gjelder vårt møte med Arbeids- og sosialkomiteen, så er dessverre ikke deres endelige innstilling til Stortinget klart før trykkefristen for denne utgaven. Basert på den foreløpige versjonen, er det imidlertid tydelige tegn på at vi har blitt hørt når det gjelder tiltaksplasser. Forsøksordningen med tidsubestemt lønnstilskudd etableres som en fast ordning under nytt navn (varig lønnstilskudd), og det blir flere varige tiltaksplasser. Dessverre viser det seg at det gjennom flere år er underforbruk innenfor dette området, og både for 2015 og 2016 er det foreslått at tildelingen reduseres med 10 millioner kroner. Hjernesvulstforeningen er selvsagt ikke fornøyd med at det offentlige ikke makter å bruke alle de pengene som Stortinget har bevilget til formålet, spesielt når man vet at det er lange ventetider på en del av tiltakene.

Et annet tema som foreningen tok opp i høringen var uføretrygden og reduksjon i ytelsene etter at ny modell ble innført. Her er våre synspunkter sammenfallende med mange andre organisasjoners, og Stortinget er like interessert som oss i få på plass en oversikt over hvor mange som tapte og hvor mye de tapte på den nye ordningen. Hvilke kompensasjonsordninger som evt innføres med revidert budsjett i løpet av 2016, vites naturlig nok ikke i skrivende stund. Vi opplever at Stortinget er innstilt på å kompensere flere for det tapet de har blitt påført gjennom redusert uføretrygd og ser at vi med dette har en halv seier, allerede.

Kort oppsummert, det interessepolitiske arbeidet som Hjernesvulstforeningen legger ned er av verdi for medlemmene og samfunnet. Vi ser at det å være mange som målbærer det samme budskapet medfører stor interesse, samtidig som det å være den enslige røsten også medfører at vi blir lagt merke til innenfor viktige områder. Flyktningestrømmen legger store utfordringer på bordet foran oss, og i en tid med økonomisk urolighet må vi alle ta ansvar for velferdssamfunnet. Vi opplever at Stortinget har blitt bedre skikket til å ta gode beslutninger etter at vi har vært og snakket med to av komiteene. Så for å svare på spørsmålet i overskriften, ja vi hadde en sjanse og vi brukte den godt!