Julekåseri

Trygve Hoff har laget en av de fineste julesangene som jeg hører. Hans «Nordnorsk julesalme» vekker sterke følelser i meg hver gang jeg hører om gleden i livet til tross for karrige liv i værhardt klima og barsk natur.

Værhardt klima og barsk natur kan man godt si finnes flere steder, også som metaforer for våre liv når vi lever i nærkontakt med alvorlig sykdom. Som folkene i Trygve Hoffs strofer, er også vi hardhauser som står han av, nå er tiden inne for å kose oss med familie, venner, et «oppgradert» kosthold og kanskje litt julesnop, også.

Akkurat det med julesnop er litt snodig. Mange av oss har sterke preferanser når det kommer til akkurat dette. For noen er det en bestemt julebrus som gjelder, småkakene til mor eller kanskje sjokoladenissene som omgir oss i butikkene når julen kommer. I Bergen har de endog tennisracketer i sjokolade til jul, og nåde den som tøyser med en slik tradisjon.

For noen år siden var det noen kostholdseksperter som begynte å fortelle oss hvor mye sunnere kokosbollene var, i forhold til marsipan og andre godsaker som ofte spises i julen. Kokosboller, ja! Kokosbollen som ikke er dedikert til noen bestemt høytid, og som kan nytes så lenge den ikke utsettes for varme, solskinn og lagring lengre enn noen få uker.

Kokosboller er gode, de, men de kan jo aldri erstatte marsipangrisen. Marsipangrisen er liksom manifestasjonen av griseslakt til jul, ublodig og så enkel at selv ungene kan gjøre symbolske slaktinger uten blod og gørr. Dessuten passer den jo perfekt i julestrømpen, tåler en trøkk og blir ikke klissete av å bli båret forbi peisen mens flammene spraker og julevarmen brer seg i huset. Marsipangrisen er jo også laget av mandler, sunne små nøtter fra varmere strøk, samt en neve melis. Melis er jo så lett at hvis du tar en teskje melis og blåser på den, så fyker alt avgårde og legger seg som et lite lag av morgenrim i novembergress.

Noe så lett og luftig kan jo ikke være slik at det er fullt av kalorier? Dessuten er marsipangrisen glutenfri og laktosefri, også. Anbefalt mat for allergikere av ymse slag. Der hvor den som plages av fruktosemalabsorpsjon og sitrusallergi lett knekker sammen etter en liten klementin, holder man seg i fin form med marsipangrisen. Ikke grynter den og gjør fra seg inne heller, slik som andre griser gjør. Kort sagt, med marsipangrisen slipper du unna masse svineri, samtidig som det lille svinet fortsatt er der og sprer juleglede. Kokosbollen ble fort parkert som alternativ til marsipangrisen den gang, og har ikke blitt forsøkt relansert igjen, det så nok for mørkt ut for en lysende suksess.

Det med mørketiden nevnes også av Trygve Hoff i julesalmen. Julen feires mens jordkloden er på sitt mest skråstilte i forhold til solstrålene. Dagene er korte og intense i motsetning til natten som langsomt siger avgårde mot neste morgengry. For noen av oss er morgengryet en lysfontene i øst som brer sine stråler utover landet, mens andre ser bare en gråning i mørket før det atter blir helt mørkt igjen etter en kort tid.

Akkurat som årets gang er fylt av lysere og mørkere perioder, er også livet det. Nå håper jeg at alle finner roen og freden i juletiden, og at man sammen skaper gode stunder og minner for fremtiden. For de av oss som tror på et høyeste vesen, så håper jeg at en vernende hånd holdes over oss alle, både troende og ikke-troende. Jeg sier som Trygve Hoff sier det i det siste verset:

Vi sees på andre siden av høytiden, gledelig jul og godt nytt år!