Arbeid er den beste velferd

Lediggang er roten til alt ondt sies det. Det er kanskje en drøy påstand, men det er en solid kjerne av sannhet i dette.

Det å sitte hjemme i ensomhet, eller med liten kontakt med andre mennesker, er i seg selv et potensiale for depresjoner og sykdom. Gjennom deltakelse i arbeidsliv eller sosiale aktiviteter vokser vi som mennesker og vi føler oss samfunnsnyttige. Hva så med de av oss som er uføre av forskjellige årsaker og står utenfor arbeidslivet? Hva kan vi gjøre for å komme oss tilbake til arbeidslivet gjennom rehabilitering? Noen er endatil uføretrygdet som unge og har aldri deltatt i arbeidslivet. Kan disse delta i arbeidslivet gjennom habilitering?

Det er Hjernesvulstforeningens mål å få flere hjerner i arbeid. Dette er et arbeid som vi setter høyt opp på listen over viktige mål for vårt interessepolitiske arbeid. Vi har i høst møtt Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for å understreke viktigheten av, og behovet for, at flere får anledning til å få brukt sin arbeidsevne.

Også for samfunnet er det en nødvendighet at flest mulig jobber mest mulig, lengst mulig. Du har kanskje ikke tenkt over det før, men skatter og avgifter finansierer velferdsstaten Norge. Den norske modellen for velferd er kort fortalt basert på at man som ung og under utdanning mottar ytelser fra det offentlige, og det samme når man når pensjonsalderen. Når man er utdannet og frem til pensjonsalderen skal man gi tilbake til samfunnet og finansiere andre mottakere av ytelser. Er det ikke nok folk som jobber og betaler sin skatt og trygdeavgift, så er det heller ikke nok penger til å sikre gode velferdsordninger.

Hjernesvulstforeningen er like opptatt av å sikre gode velferdsytelser for de som ikke har noen arbeidsevne, som å sikre at alle som har en restarbeidsevne skal få brukt denne. Dette er som du skjønner en vanskelig balansegang, både for foreningen og for samfunnet. Vår jobb er å påvirke myndighetene for at velferdsordningene skal være så gode at de ikke medfører en økonomisk utrygghet for de som rammes, samtidig som vi også skal påvirke slik at flest mulig velger å delta i arbeidslivet. Heldigvis er det mange dyktige mennesker i NAV som gjør sitt beste for at alle skal få sine behov dekket, enten det dreier seg om deltakelse i arbeidsliv eller trygdeordninger og stønader.

Gjennom vårt prosjekt «Flere hjerner tenker best» forsøker vi å vise vei tilbake til arbeidslivet til flere hjernesvulstrammede som pga sykdom står utenfor arbeidslivet. Dette temanummeret er en del av dette prosjektet, og er som resten av prosjektet støttet av EkstraStiftelsen. Vi håper at flest mulig av dere som står utenfor arbeidslivet enten kommer tilbake, eller kvalifiserer seg til deltakelse for første gang, og at vår innsats hjelper dere til dette.

Lykke til med jobb og privatliv!