Redaktøren har ordet

Rett før jul søkte Jernbaneverket etter planleggere innenfor elkraft. De skulle besette inntil to stillinger, og hadde listet opp en mengde krav til potensielle stillingsinnehavere. De som søkte på stillingene måtte passe alle eller noen av kravene som ble listet opp, og det var slett ikke umulig å møte kravene som ble stilt. Hadde man ikke stort av utdanning, så var ikke det så farlig, så lenge man hadde lang erfaring. Det var heller ikke så viktig med erfaring, nyutdannede ble også oppfordret til å søke.

Avslutningsvis var de også rause nok til å ta med følgende: «Staten som arbeidsgiver skal utnytte den fulle bredde i befolkningens kompetanse. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i samfunnet. Derfor oppfordres alle kvalifiserte kandidater med ulik utdanning, arbeids- og livserfaring til å søke jobb i Staten.» Hva ligger så i dette? De skriver også om «et profesjonelt, hektisk og godt arbeidsmiljø». Er dette en annonse som en hjernesvulstrammet elektroingeniør ville jublet over å finne? Er det slik at det å ha hjernesvulst er en del av ulik arbeids- og livserfaring?

Jeg velger å mene at dette er et særdeles godt eksempel på stillinger som kan være en verdifull arena for hjernekraft hos de som kanskje blir litt ekstra slitne av å jobbe i grupper, men som er fantastisk dyktige når de får sitte på ene kontor og fokusere på arbeidsoppgavene. Dette er midt i blinken for de som kanskje trenger en sen oppstart på morgenen, eller som har enkelte uker som er mer utfordrende for «ork-generatoren» enn for folk flest. Bare de ikke skremmes av ordet hektisk, og fokuserer mer på at de skal ha inntil to stillinger besatt. Ingen setter krav til at det skal være 100 prosent-stillinger. Her kan man briljere med kunnskaper og sjarmere med personlighet, og være 50 prosent arbeidende kombinert med uførhet.

En kollega av meg på jobb sa forleden at Nils Faarlund, en av friluftslivets kjemper i Norge, aldri gikk ut i naturen, han gikk i stedet inn i naturen. Dette satte igang noen tankeprosesser hos meg i forbindelse med denne temautgaven av Hjerne Det! Kan vi gjennom denne utgaven gi noen inspirasjon til å gå inn i arbeidslivet med liv og lyst, gi de innsikt i rettigheter og muligheter? Kan vi bidra til at mer hjernekraft brukes til det beste for samfunn og enkeltmenneske? Jeg mener i hvert fall det. Her finner du litt om juridiske forhold, litt om NAVs tilbud og litt om selvledelse og stressmestring, for å nevne noe.