Hvis du ser deg rundt når aftensolen glader

vil du finne diamanter på din sti.

Under himmelbuens stjernemyriader

høres alvedansens stille melodi.

Kjenn på brisen når den stryker lindt din panne,

gir deg tro på fremtids lyse vår.

Trærnes skygger over stille, sorte vanne.

Her er meget som vi ikke helt forstår.

Nattergalen med sin sang i sommernatten

vekker minner om en tid i elskovsrus.

Også Monsemann, den stygge, svarte katten

har gått i skjul og venter på sin mus.

Hvis du synes dine byrder er for tunge,

at din hverdag blir en evig elegi,

la da Dionysos’ glade budskap runge:

Det er druen som gjør livet levelig.

Vel er ryggen stiv og årene for trange.

Det fins alltid probat medisin for det.

Våre veier frem til gledene er mange.

Ta et glass og syng en sang i ny og ne,

Ta du minner med deg på den siste ferden.

Se tilbake på en reise uten savn

når du mett og trett og lei av denne verden

kaster anker i en trygg og stille havn.