Optune godkjent til behandling av førstegangs glioblastompasienter i Australia

Novocure har annonsert at deres Tumor Treating Fields (TTF)-apparat, Optune, nå er godkjent dekket av australske helsemyndigheter for nye tilfeller av glioblastom hos voksne. Det er således slutt på at det kun er de med gode helseforsikringer eller velfylt bankkonto som kan motta denne behandlingen Australia viser vei, nå er det bare å følge etter for norske helsemyndigheter.

Cytomegaloviruset gjør glioblastomcellene motstandsdyktige mot behandling

Resultatet av laboratoriebaserte eksperimenter offentliggjort i mSphere, den åpne journalen til American society for microbiology, viser at det vanlige viruset som mange mennesker bærer på, cytomegaloviruset (CMV), ser ut til å øke motstandsdyktigheten mot temozolomid hos glioblastomceller. CMV ser ut til å respondere på antivirale medisiner basert på ganciclovir, som f.eks. Valganciclovir, et medikament som egentlig er utviklet for å kurere øyebetennelse. CMV er antatt å finnes hos mer enn halvparten av jordens befolkning, og har tidligere blitt koblet mot glioblastomer, dog ikke uten en viss grad av kontroverser.

Genetisk analyse avslører genkombinasjoner som fremmer glioblastomer

Mer enn 200 genetiske mutasjoner har blitt koblet til glioblastomer, men det er fortsatt uklart hvordan disse egentlig virker sammen for å øke veksten av svulster. Forskning offentliggjort i Nature Neuroscience har benyttet en teknologi kalt CRISPR, som er en avansert teknikk for genetisk overvåking og endring, i vevsprøver fra svulster til å undersøke mer enn 1500 genkombinasjoner. Målet har vært å undersøke hvilke genkombinasjoner som er mest sannsynlige aktive i å legge til rette for vekst i svulsten eller sørge for motstand mot cellegift. I følge forskerne bak studien kan disse dataene bidra til utvikling av nye behandlingsmetoder.

Nanopartikler slåss mot glioblastomer

Forskere har utviklet en ny metode for anvendelse av nanopartikler som spesifikt angriper glioblastomer, ifølge Proceedings of the National Academy of Sciences. Forskerne har lyktes i å produsere nanopartikler belagt med et lipid-polymerbelegg som bærer med seg signalstoffet siRNA, som reduserer effekten av spesifikke kreftøkende proteiner. I dyreforsøk har disse nanopartiklene vist seg effektive mot celler som er antatt drivende for utviklingen av hjernesvulster og økt motstand mot behandling.

Kunstig intelligens reduserer analysetiden med 160 timer

I følge resultater publisert i Neurology Genetics, kan et databasert system som bruker IBMs Watson Genomic Analytics (WGA) «maskinlæring» analysere og identifisere potensielle medisinske reseptorer i en komplett genetisk sekvens for glioblastomer, raskere og mer nøyaktig enn analyser utført av mennesker. Folkene bak studien konkluderte med at 160 timers manuelt analysearbeid ble maskinelt utført i løpet av 10 minutter. En så rask analyse gir også grunnlag for raskere fremskritt når det gjelder å finne frem til nye behandlinger.

Ny amerikansk studie vedrørende Optune i kombinasjon med temozolomid og marizomib

Novocure har også annonsert at Optune i kombinasjon med temozolomid og marizomib skal utprøves i en ny klinisk fase 1 B-studie for nye glioblastompasienter. Marizomib er en ny proteasomhemmer som prøves ut innenfor en rekke krefttyper.

Novocure har også meldt at 600 kreftbehandlingssenter i USA og 350 medisinske institusjoner i verden for øvrig er godkjent for å forskrive Optune til pasientbehandling.

Forsøksordning med primærhelseteam

Regjeringen vil utvikle en helhetlig helse- og omsorgstjeneste. Dette beskrives i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. I meldingen fremgår at regjeringen vil legge til rette for mer integrerte tjenester ved at helsepersonell arbeider i flerfaglige team. Ett viktig tiltak er å etablere primærhelseteam.

Et primærhelseteam vil være en utvidet allmennpraksis. Primærhelseteamet skal i første omgang bestå av fastlege, sykepleier og helsesekretær. Målet med teamorganiseringen er å bedre tilgjengeligheten til tjenesten, skape større bredde i tilbudet, bedre opplæringen og oppfølgingen av brukere med kronisk sykdom og de med store og sammensatte behov og å skape mer sammenhengende og koordinerte tjenester.

Forsøket med primærhelseteam skal være nyskapende og innovativt, med et brukerrettet perspektiv i utformingen av innhold og arbeidsmetoder. Det skal prøves ut to ulike modeller for finansiering av teamets tjenester.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) oppfordrer med dette kommuner til å starte dialogen internt, og med egne fastleger, om å delta i primærhelseteamforsøket.

Målgruppen for forsøket med primærhelseteam er alle innbyggere på fastlegenes lister. Det vil imidlertid være særlig oppmerksomhet på pasienter/brukere med kronisk sykdom og de med store og sammensatte behov, som:

• Brukere med psykiske lidelser og rusavhengighet

• Brukere som i medisinen omtales som «skrøpelige eldre»

• Brukere med utviklingshemninger og funksjonsnedsettelser

• Forsøket skal evalueres for å se om primærhelseteam gir et bedre tilbud til pasientene/ innbyggerne når det gjelder:

• Helsetilstand og mestringsevne

• Pasient- og brukertilfredshet

• Koordinerte og sammenhengende tjenester

• Forekomst/utvikling av behov for omfattende helse- og omsorgstjenester

Forsøksordningen med primærhelseteam vil tre i kraft 1. april 2018 og vare i tre år. Helsedirektoratet vil ha ansvar for å følge opp ordningen. Helsedirektoratet samarbeider tett med KS og de aktuelle fagforeningene.

Det skal velges ut seks kommuner med deltagelse av totalt 80 fastleger:

• 2 små kommuner (under 5000 innbyggere)

• 2 mellomstore kommuner (mellom 5000 og 20 000 innbyggere)

• 2 store kommuner (over 20 000 innbyggere)

Søknadsfrist for deltagelse er 15. oktober 2017.