Helse uansett størrelse

Slanking fører ikke til mindre sykelighet og lavere dødelighet. Slike forsøk på å oppnå god helse er som regel en håpløs strategi. Dette er det forskerne Gro Beate Samdal og Eivind Meland som skriver i en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforeningen.

En uttalt sannhet er at overvekt fører til sykdom og økt dødelighet og at helsearbeidere derfor bør oppfordre overvektige til å slanke seg. Men stemmer det at overvekt fører til økt sykelighet og tidligere død? Og hjelper det å slanke seg? Det er tidligere argumentert for at sammenhengen mellom overvekt og dårlig helse ikke er så entydig som helsemyndighetenes vil ha oss til å tro. Uansett hvilke metoder man bruker for å slanke seg, får man en vektreduksjon på kort sikt. Men på lang sikt kommer kiloene tilbake, og ofte er de flere enn før.

Slankekonkurranser er blitt populær TV-underholdning, ett eksempel er The biggest loser. Forskere har studert hva som skjer i kroppen til vinnerne av slike konkurranser. I en studie der man undersøkte dette, fant man at deltagerne seks år senere hadde lavere forbrenning og hadde gjenvunnet 70 prosent av vekttapet. Forskning på hva som skjer i kroppen under et vekttap, viser at forbrenningen reduseres og at produksjonen av hormoner knyttet til sult- og metthetsfølelse endres. Man blir mer opptatt av mat og får mindre lyst til å være aktiv. Disse mekanismene er automatiske og stimulerer til vektoppgang på sikt. Hvis ikke «vellykkede slankere» fra The biggest loser klarer å beholde vekten på sikt, hvordan kan da vanlige folk klare det?

Kampen mot overvekt og søken etter den «normale» vekten eller kroppen er til skade for folk i alle størrelser og fasonger. Mislykkede forsøk på slanking resulterer i overdreven oppmerksomhet omkring mat og vekt, stadige slankekurer, dårlig selvbilde og misnøye med kroppen – og mange kroner kastet bort på slankeprodukter. Ved å gjøre vekten til et individuelt ansvar påfører helsevesenet mennesker nederlag og skam når de ikke klarer å gå ned eller holde vekten på sikt. Flere og flere har satt spørsmålstegn ved om det er etisk forsvarlig å anbefale metoder med lav suksessrate og potensielle skadevirkninger. De mener at helsemyndighetene overdimensjoner risikoen ved overvekt og underkjenner at mange er sunne til tross for overvekt. Ett alternativ er å flytte oppmerksomheten fra vekt til helse. På norsk har vi kalt denne tilnærmingen «Helse uansett størrelse» (HUS).

Den bygger på tre prinsipper. Disse er et fleksibelt forhold til mat, glede ved bevegelse og fysisk aktivitet og aksept og respekt for at mennesker har kropper i ulike størrelser og fasonger. Undervisning eller veiledning basert på disse prinsippene vektlegger at man skal nyte maten og lytte til kroppens signaler om sult, metthet og appetitt (ofte kalt oppmerksom eller intuitiv spising). Ingen matvarer er forbudt, men man får råd om å spise variert kost som gjør kroppen godt. Det vil for eksempel si mat som gir energi, som metter og gir velvære og som fremmer tarmtømmingen.

Fysisk aktivitet anbefales for å forebygge en rekke kroniske sykdommer eller fremme helse og må tilpasses den enkeltes motivasjon, styrke og helsetilstand. Vekttap er ikke et mål i kost- eller aktivitetsveiledningen, men kan komme som et naturlig resultat av endrede vaner over tid. Kroppsaksept innebærer at man ikke vurderer folks helse ut fra kroppsmasseindeks eller vekt og ikke bruker ladede betegnelser som normal vekt, overvekt eller sykeligovervekt.

Menneskers atferd og levevaner er ikke et resultat av tilfeldige valg, det er rasjonelle og automatiserte handlinger, vaner og sosiale mønstre innvevd i en sosial struktur og kultur. Å endre levevaner er komplisert, og å veilede om endring av levevaner krever mer enn sunn fornuft. Helsepersonell og helsemyndigheter må ha psykologisk kunnskap, etisk beredskap og kunne forstå menneskers atferd som sosiale praksiser. Den erkjennelsen som «Helse uansett størrelse» er et uttrykk for, representerer en alternativ etisk horisont til et individualisert, diagnostiserende og selvkontrollerende paradigme i medisin, sosialmedisin og helsefag.

Karbohydrater eller fett, hva skal man fokusere på?

I slutten av februar publiserte Stanford University School of Medicine en studie av lavkarbo- og lavfettkosthold. Studien viser at personer som følger et kosthold der man reduserer inntaket av fett, og personer som følger et kosthold der man reduserer inntaket av karbohydrater, oppnår tilsvarende vektreduksjon etter ett år.

I studien var det to grupper som enten skulle gå på en diett med lite fett eller diett med lite karbohydrater. Begge diettene skulle være sunne. Underveis fikk deltagerne undervisning fra ernæringsfysiologer, og målet var at de skulle redusere inntaket av fett eller karbohydrater med 20 gram per dag de første tre månedene.

Rådene fokuserte ikke på kalorier, men deltakerne skulle altså holde et øye med mengden fett eller karbohydrater. Etter de tre første månedene kunne de økte inntaket gradvis med fem til 15 gram per dag, til de var fornøyd. Ifølge protokollen ble de oppfordret til å bruke apper som «MyFitnessPal» for å følge med kostholdet. Slike apper viser innholdet av både kalorier, fett, karbohydrater og protein i maten.

Studien er utført på 609 personer, og har gått over 12 måneder, slik at resultatene forteller noe om både vektreduksjon og vedlikehold av vektreduksjonen. Deltagerne i studien er randomisert til en av to diettgrupper. Det at de er randomiserte, betyr at ingen har kunnet velge seg en gruppe og således hatt sterkere motivasjon for denne.

Studiens funn er også helt i tråd med de rådene som gis i Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne som sier at «Negativ energibalanse er nødvendig for vektreduksjon», sier hun.

Forfatterne i studien konkluderer med at du bør:

• Øke inntaket av grønnsaker og frukt.

• Spise mer fullkorn på bekostning av fint, siktet mel.

• Få i deg sunne fettsyrer som avokado, ekstra virgin olivenolje og nøtter.

• Redusere inntaket av sukker og sukkerrik mat og drikke.

• Kutte inntaket av oppblandede kjøttprodukter som pølser, salt snacks og «junk food».

Dette er mye viktigere for vektreduksjon enn det prosentvise inntaket av fett kontra karbohydrater for vektreduksjonen.