Hvor skal man kjøpe forsikringen?

Forsikringer som går på liv og helse kan kjøpes individuelt, men er som oftest langt billigere å kjøpe gjennom kollektive ordninger, gjerne som en medlemsfordel ved fagforeningsmedlemskap. Disse forsikringsavtalene kan inneholde mange deler, f.eks. dødsfall, uførhet, ulykke, kritisk sykdom, identitetstyveri, medisinsk undersøkelse og behandling og loss of license, for å nevne noen. Det er også vanlig at det er en viss karenstid, dvs at det kan gå f.eks. tre måneder før forsikringen er gjeldende. Man må som oftest levere en egenerklæring om helse og det er ofte unntak for tidligere kjent sykdom på det tidspunkt man melder seg inn i slike kollektive ordninger. Enkelte ordninger kan være slik at det ikke stilles krav til egenerklæring hvis den kollektive forsikringsavtalen inngås samtidig med at man melder seg inn, spesielt når det kommer til yrkesgrupper som gjennomgår en nøye utvelgelse hvor også helsen spiller en rolle, slik som for militært personell, politi og andre grupper. Det er således lurt å ikke vente med å tegne slike forsikringer til senere, da kan det allerede være for sent.

Trenger man egentlig slik forsikring?

I Norge skulle man jo tro at det ikke er nødvendig med forsikringsdekning for mye av det som selges, men for den som kommer opp i en situasjon hvor helsen svikter, så er det ofte lange ventetider og utbetalingene blir sterkt redusert etter en tid. Da er det f.eks. bra å ha en dekning som sørger for at du kommer inn til MR-undersøkelse på dagen fremfor tre måneder senere, eller en engangsutbetaling ved kritisk sykdom. For den som har fått hjernesvulst, finnes det mange selskaper som dekker nettopp slik kritisk sykdom. Det er imidlertid lurt å se nøye på forsikringsvilkårene for slik dekning, da det ofte er slik at det er kun operasjonstrengende hjernesvulster som dekkes. Har du f.eks. et meningeom i skallebunn som er vanskelig tilgjengelig og hvor operasjonen er såpass farlig at det er best å heller overvåke den i en periode, vil det ikke være lett å få utbetalt noe hvis det er krav til operasjon. På den annen side, en mindre operasjon i form av biopsi vil ofte være tilstrekkelig for å få utbetalt erstatning. Som oftest er dette et engangsbeløp, og det er ikke mulig å få utbetalt noe for ev etterfølgende operasjoner. Dekningen er gjerne lik Folketrygdens grunnbeløp, som per i dag utgjør kr 96 883,-. Når det gjelder andre dekninger, som f.eks. ved uførhet, så er dette noe som vanligvis først kommer til utbetaling etter to år med en permanent uføregrad større enn 50 %. Frem til din uføregrad er fastsatt, er det sykepenger og ev arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd som er din inntektskilde. Uføreforsikringsdelen er også normalt slik at den har en avtrapping, etter hvert som alderen øker. Dette betyr at det er mer penger å få utbetalt ved uførhet i ung alder, enn når man har havnet i kategorien for de middelaldrende. Har man passert 60, er det neppe noe å få på slike forsikringer. Ulykkesforsikringen stiller som oftest krav til at det skal være en ytre, uforutsigbar hendelse som ligger til grunn, noe som ikke er vanlig for hjernesvulster, men som kan være aktuelt for mange andre situasjoner som kan oppstå i løpet av livet.

Den lille skriften

Hvordan skal man så finne frem til rett forsikring for seg selv og familien? For den som har muligheten til å tegne kollektive forsikringer, så er disse som oftest gode og rimelige, da det er mange som er med på å betale inn i ordningen og man utgjør en attraktiv gruppe for forsikringsselskapene. Det lønner seg uansett å lese mer enn bare brosjyren, man må også lese hele dokumentet med vilkårene. I brosjyren står det ofte så fint at hjernesvulster dekkes, men i vilkårene kommer det frem at det kun er operasjonstrengende hjernesvulster som gir rett til utbetaling under dekningen for kritisk sykdom. I verste fall vil kanskje det være lurt å bytte fagforening for å finne den dekningen som er best for deg og din familie, ev kan et ektepar stå i to forskjellige ordninger. I motsetning til ved innboforsikring hvor du kun får en dekning, kan du kjøpe så mange livsforsikringsavtaler som du vil, med nøyaktig den dekningen dere trenger.

Ingen tid å miste

For deg som allerede har fått en uinvitert gjest i hodet, er det kanskje for sent å få dekning for alt du skulle ønske, men det er ikke for sent for resten av familien. Hjernesykdommer rammer hver tredje nordmann i løpet av livet, og kreft har blitt en folkesykdom. De fleste vil kanskje ha behov for litt ekstra penger en gang i livet når sykdommen rammer familien, selv om det offentlige dekker en del og tariffavtaler gjerne gir en tilleggsdekning. Har du ikke penger nok på bok, slik som de rike amerikanerne som ikke trenger forsikringsdekning, så kan det lønne seg med en forsikring som også dekker kritisk sykdom og undersøkelse/behandling. Skaff deg og/eller resten av familien en god forsikringsavtale mens de ennå er friske og raske, og ikke glem å lese den lille skriften. Det er alltid dumt å ha en forsikring som dekker kun deler av det du tror den dekker.

Lev lurt – også når du kjøper forsikringsavtaler!