Nord-Norge kom brått på

Plutselig kom bare Mosjøen og Mo i Rana. Dette går jo, bra tenkte jeg, men det begynte å bli kveld så jeg måtte finne meg en campingplass. Fant en som lå ganske så nære veien der jeg kjørte. Teltet kom ganske fort opp. Inn med liggeunderlag og sovepose. Fikk sove ganske bra, men det var jo så varmt og lyst. Hadde jo glemt hvor sterk midnattssola var. Neste morgen startet jeg opp ganske så tidlig. Da var jeg lei av lyset og varmen. Kjørte videre, måtte jo kjøre litt til. Faren min ringte etter en stund og lurte på hvor jeg var. Svarte at jeg ikke viste fordi det var så dårlig skiltet en periode der, men mente at jeg hadde sett et skilt det sto Hamarøy kommune på. – Er du så langt nord, ja, sa han da. Så tok jeg ferga Bognes– Skarberget.

Så kom jeg til Narvik der jeg måtte fylle bensin. Hadde da søstera mi på telefon som lurte på hvor jeg skulle. Narvik er på en måte et veiskille. En vei til Lofoten, en vei nordover og en vei om Sverige og hjem. Hun sa: hva har du mest lyst til da? Etter litt diskusjon sa jeg at jeg hadde mest lyst til å kjøre videre nordover, der jeg har vært i min ungdom. Og det gjorde jeg. Satte meg bak rattet og kjørte igjen. Fint vær og gode veier gjorde sitt til at milene bare forsvant. Mest spennende ble det da jeg passerte veien til Tromsø. Videre der hadde jeg kjørt før. Men veien var ikke slik jeg husket. Det var jo bygd om masse. Nye og bedre veier var det blitt.

<>

<>

<>

<>

<>

<>

<>

Finnmarksopplevelser

Jeg startet kl 06.00 om morgenen og kl. ca. 21.00 banka jeg på en dør i Talvik noen få mil utenfor Alta. Han fikk jo nesten hjerteinfarkt når jeg stod utenfor døra. Etter litt omvisning i huset og litt ute, ble vi enig om at jeg skulle komme igjen neste dag, så skulle han vise meg rundt. Han hjalp meg med hotellrom i Alta. Da jeg kom dit var det sikkert over 20 grader og kjempelyst. Da var vel klokka ca. 01.00 på natta. Men deilig var det å strekke seg ut i en god seng da. Neste dag dro jeg tilbake til Talvik. Fikk omvisning rundt omkring der. Ble der en halv dag så var det å kjøre tilbake til Alta. Etter å ha kjørt litt rundt der, så jeg jo at plassen hadde vokst mye siden sist jeg var der. Masse nybygg og senter overalt, men masse sjarm enda. Det var deilig å kunne gå på senter å shoppe litt etter all kjøringa. Spiste middag på et senter der. Finnbiff med pasta. Litt uvant for ei trønderpi. Men det var faktisk godt.

Neste morgen var det å sette nesen hjemover i igjen. Kjørte innom Talvik og tok noen bilder.

Noe av opplevelsene jeg ønsket, var å se hvor militæret var i Troms. Husker så tydelig hvor paff jeg ble når jeg kjørte forbi leiren på Skjold den lå jo nesten midt i veien. Kjørte fra Alta kl 08.00 og kom til Fauske i 19-tiden. De hadde så deilig middag for meg der. Stekt kveite med poteter, agurksalat og rømme. Å det var så deilig til ei som nesten ikke hadde spist middag på turen. Neste morgen var siste etappen hjem. Startet vel kl 08.00 og hjemme igjen kl 20.00. Da var det føttene på bordet og tv, og data, dusjen min og senga mi. Etterpå var dette som en drøm. Men vet jeg har gjort det. Ble 300 mil på fem dager. Tror jeg skal ha litt bedre tid neste gang. Sitter igjen med stor mestringsfølelse. Både at jeg har klart å kjøre så langt, og at jeg klarte å sette opp et telt og ligge der. Det er jo muligheter selv om jeg er alene og har mine utfordringer. Trives i mitt eget selskap, jeg.

England neste

Nå er det bare neste tur snart. En uke i England. Der utfordringene står i kø. Men har jeg klart dette først alene, så må jeg vel klare England med ei venninne òg.