Marie Margareta Berg

Det er med stor sorg vi må meddele at styremedlem Marie Margareta Berg har gått bort. Marie tok oss alle med storm med sitt vinnende vesen og sterke engasjement for dem som rammes av hjernesvulster. Med sin varme personlighet, kloke hode, omsorg for andre og ærlighet tok Marie sin del av ansvaret for at Hjernesvulstforeningens forpliktelser og tilbud til målgruppen var av god kvalitet.

Før Marie kom med i styret i Hjernesvulstforeningen hadde hun allerede startet opp en egen gruppe på Facebook for rammede av hypofysesvulster. Der inne var hun allerede en likeperson for de rammede og deres familier. Maries engasjement for å gjøre livet bedre for de som rammes av sykdom var sterkt, og har også gitt seg utslag i andre resultater. Marie var en sterk pådriver for å få på plass avdelingen TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser ved Sunnaas sykehus, som også hadde vært hennes arbeidsplass. TRS som nasjonal kompetansetjeneste for brukerne, er en oase av forståelse i en ørken av manglende kunnskap i helsevesenet. Maries glød for habilitering og rehabilitering av brukere skinte sterkt gjennom hele hennes liv og virke.

I styret i Hjernesvulstforeningen var Marie flink til å sette tydelige grenser og sørge for fremdrift innenfor de områdene som hun hadde ansvar for. Hadde hun tatt på seg en oppgave, ble den løst på en god måte, til rett tid. I styrearbeidet gikk Marie ikke av veien for tøffe tak og tydelige meningsutvekslinger til fordel for gode løsninger. Samfunnsoppdraget og forpliktelsene overfor våre medlemmer og hele pasientgruppen sto sterkt i alt hennes arbeid.

Marie var en av hovedpersonene i arbeidet med Mestringskonferansen og Fagdagen under Hjernesvulstuken i 2018. Hennes sterke engasjement for gode program med dyktige foredragsholdere smittet over på presentasjonen av programmet også. Det første utkastet kom i retur med klare tilbakemeldinger om hva Marie mente ville være forbedringer. Kort tid etter var versjon to på plass, vesentlig bedre enn det første laget etter gammel modell. Her satte Marie en standard som nok kommer til å bli stående i mange år. Kvalitet og et godt produkt for foreningens målgruppe var Maries mål i alt hun gjorde.

Selv om Marie var flink til å sette grenser, var hun også en varm og raus person som med glede stilte opp som likeperson for de som trengte en og snakke med. Med Maries faglige bakgrunn var hun bedre kvalifisert enn de fleste andre til å gjøre denne oppgaven. Det vi hadde å lære bort til Marie bleknet i forhold til den kompetansen hun selv hadde innenfor området.

Slik det dessverre viste seg å bli, var det nettopp i likepersonsarbeidet at hun sist møtte oss andre i Hjernesvulstforeningen. Lite visste vi da at den kvelden ble vårt siste møte. Etter dette snakket vi sammen via chat og e-post, mens vi jobbet sammen for å lage tidenes beste program til Mestringskonferansen i 2019. Vi hadde håpet om at Marie endelig fikk den hjelpen hun selv trengte til å få de beste dager ut av et liv formørket av sykdom.

Nå vet vi at sykdommen og behandlingen ikke lot seg gjøre å få tilstrekkelig i balanse. Vår mulighet til å si hvor mye Marie betød for foreningen, ansikt til ansikt forsvant brått. Novembermørket kom snikende og la sitt lokk over hennes liv. Nå ser vi bare Marie som vår ledestjerne i mørket, der hennes godhet og engasjement stråler i vårt minne.

Takk for alt du ga oss. Takk for alt du var og alt du er i våre hjerter, kjære Marie. Din smerte finnes ikke mer, men ditt gode vesen lever videre i oss. Hvil i fred, kjære Marie, vi vil aldri glemme deg.