Lev lurt!

I forbindelse med pasientskadeerstatning og erstatning for forsinket diagnose, er det mange som får avslag på sine saker hos Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Dette medfører tidvis saker som ender i domstolen. Den erfaringen som NPE der har gjort seg, er at det som oftest legges stor vekt på journaler. Journalen er det jo legen som fører, og der har du som pasient svært begrenset innflytelse. Når det blir snakk om en eventuell feilbehandling eller forsinkelse i diagnose, vil de som vurderer saken ta utgangspunkt i de journaler og annet som innhentes fra behandlingsstedet. Videre ser de på hva som var ansett som tilstrekkelig og normal helsehjelp på det tidspunktet. Er det da slik at journalene viser et annet bilde enn det du mener er riktig, så kan din sak bli avslått på grunn av manglende opplysninger.

Som pasient viser det seg altså at du kan bli økonomisk skadelidende på grun av mangler i din journal. For å bøte på dette, er det kanskje nødvendig at du selv gjennomgår journalnotatet etter behandling og sørger for å få lagt inn opplysninger som ikke er ført i journalen. Dette er en rett du har etter lov og forskrift, feil og utilstrekkelige opplysninger i journalen skal rettes etter krav fra pasienten. Hvis ikke dette kravet etterkommes, kan du klage til Fylkesmannen. Eventuell uenighet eller tvil om behandlingen du gis er innenfor begrepet «forsvarlig helsehjelp», må du altså sørge for at blir tilstrekkelig dokumentert i din egen journal så snart som mulig.

I pasientens helsetjeneste skal behandler og pasient møtes på samme nivå og kommunikasjonen skal være forståelig og enkel. Det som skjer etter at pasienten har forlatt behandlende lege er også en del av pasientens helsetjeneste, nemlig journalskrivingen. Det er ingen grunn til at denne delen skal behandles stemoderlig, det er den som eventuelt kommer til å spille den store rollen den dagen din sak havner i en erstatningsvurdering.

Det andre tipset er for dere som har blitt fratatt føreretten for en periode, og som opplever at dere ikke kan øvelseskjøre med egne barn eller andre, før dere på nytt har hatt førerett for fem sammenhengende år. Dette er dessverre en standardformulering som er ment å luke ut de uskikkede fra å drive øvelseskjøring. Når man mister førerretten etter for eksempel et enkeltstående epileptisk anfall i forbindelse med en hjernesvulst, oppleves det gjerne som unaturlig hardt og urettferdig at dette skal bli behandlet på samme måte som at du hadde kjørt i 150 km/t i en 80-sone. Du har ikke gjort annet enn å ha blitt syk og dermed mistet førerretten. Det er ingen tvil om dine trafikale ferdigheter og det å skulle øvelseskjøre med egne barn skal så absolutt være en mulighet.

Veitrafikklovens § 26 som regulerer dette er ikke en absolutt bestemmelse, og det er mulig å søke om å bli godkjent som ledsager ved øvelseskjøring uten at du har hatt førerett sammenhengende de fem siste årene. Så lenge du har tapt førerett midlertidig pga av sykdom som ikke lenger hindrer deg å føre motorvogn, er det en god mulighet for at du kan få dispensasjon fra dette kravet. Dette må du søke regionvegkontoret om, og vise til annet ledd i trafikkopplæringsforskriften § 31-4. I søknaden må du vise til at det foreligger særlig tungtveiende grunner, f.eks. at du på grunn av uførhet har trang økonomi og at du ikke har mistet førerett pga. vandel, kun en tilbakelagt helsemessig situasjon som medførte midlertidig tap av førerett. Ta gjerne med at du under perioden med tapt førerett også har vedlikeholdt dine trafikale ferdigheter gjennom å være passasjer og diskutert trafikale situasjoner med fører av bilen og tenåringsbarn som passasjerer.