12 bud for kommunepolitikere
Ved utgivelse av denne utgaven av medlemsbladet, er det mange som har stilt til valg i våre kommuner og fylkeskommuner som kjenner det kribler ekstra i magen. Valget med påfølgende fintelling av stemmer og personstemmer vil avgjøre hvem som får plass i styrene og hvem som skal få lov til henge det etter-traktede kjedet rundt halsen. Det å være kommune- og fylkespolitiker er imidlertid ikke roller som kan håndheves i fri dressur, det er i tillegg til partiprogrammer og samarbeidsavtaler også andre rammer som skal styre utøvelsen av vervet som politiske ombudsmenn og -kvinner i lokalsamfunnene.
1
Ikke glem hvem du representerer. Spør deg selv alltid om hvem sine interesser det forslaget som behandles vil ivareta. Det er slik at selv om sterke interesser hos utbyggere alltid vil få stor oppmerksomhet, så er det ikke dem du representerer. Du representerer innbyggerne og spesielt de som ikke har lett for å bli hørt og sett i det daglige.
2
Administrasjonens innstilling, er kun en innstilling. Den er ikke nødvendigvis nøytral eller faglig velbegrunnet. Send gjerne en henvendelse til representanter for dem som skal nyte godt av eller få begrenset sine tjenester, spesielt når det gjelder barn og unge, mennesker med nedsatt funksjonsevne eller andre mer eller mindre utsatte grupper.
3
Sett deg inn i FNs konvensjoner for rettigheter som Norge har ratifisert. Det er stor grunn til å anta at dette er et område som de færreste har stor innsikt i, ei heller i administrasjonen. Rollen som politiker betyr at innbyggerne har vist deg tillit til å ivareta deres interesser. Denne rollen må du utøve med fokus på og i overensstemmelse med de rammene som Norge er underlagt, selv om det er krevende og kostnadsdrivende til tider.
4
Ikke la deg settes ut av store og omfattende saksdokumenter, fullstappet av vanskelig språkbruk. Krev saksdokumenter som er kortfattede og forståelige. Innbyggerne skal ha mulighet for å forstå saksdokumentene og kunne lese dem. Overdrevent omfattende saksdokumenter kan i verste fall være et taktisk virkemiddel fra administrasjonen, som vet at også du har begrenset tid og ønsker å få noe gjennom uten at alle forstår helt hva saken dreier seg om.
5
Den viktigste jobben du gjør som folkevalgt skjer ikke i Rådhuset, men i møte med kommunens innbyggere. Sørg for å være tilgjengelig på de steder der innbyggerne møtes. Tilliten til deg som politiker er grunnleggende for at du skal bli gjenvalgt etter fire år.
6
Det er ikke bare lov, men også nødvendig at du legger deg borti enkeltsaker når noe kritikkverdig dukker opp. Husk på ombudsrollen din! Enkeltsaker er syretesten på om teorien, regelverk og vedtak, stemmer med virkeligheten og er til beste for innbyggerne. Det vil aldri være mulig å lage regelverk som dekker enhver situasjon. Sjekk med konvensjoner, lover og grunntanken bak disse om saken finner en god løsning.
7
Vær tilgjengelig! Gjem deg ikke bak hemmelige telefonnumre, mailadresser og sånt, men gjør deg tilgjengelig på sosiale medier. Velgerne har valgt deg for at du skal ivareta deres interesser og være tilgjengelig for dem, hele døgnet. Du trenger ikke svare hele døgnet eller tåle trakassering, men du skal kunne nås på flere måter.
8
Saksdokumenter er innbyggernes eiendom. Dokumenter skal være tilgjengelig på nett, tilgjengelig for alle, med mindre det er sterke behov for å unnta noe underveis i en prosess. Personvernregler må ivaretas og enkelte andre hensyn må tas, men hovedregelen er at åpenhetsprinsippet gjelder. Selv upopulære dokumenter skal journalføres
9
Inngå kompromisser. Kjepphester kan man ikke ri langt på. Samarbeid og beslutninger med bred støtte sikrer gjennomføringskraft.
10
Som folkevalgt skal du være legmenneske, og har begrenset tid. Administrasjonen og fagfolkene står til din disposisjon, og du bør ikke konkurrere om å kunne detaljene bedre enn fagfolkene i administrasjonen. Kommunestyret har begrenset tid, og dersom du konsentrerer deg om detaljene får du ikke tid til overordnet styring. Da har administrasjonen overtatt styringen, ved at de utformer overordnet politikk gjennom sin praksis.
11
Ikke-lovpålagte stillinger kan være det rette å ty til i mange sammenhenger. Kostnader til folkehelse og bedre livskvalitet er ikke driftsutgifter. De er en investering i innbyggernes liv og helse. Dette får kommunen igjen på et senere tidspunkt når innbyggerne klarer seg i større grad uten kommunale omsorgstjenester.
12
Det er forskjell på mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre. Ikke slå sammen råd for å spare penger, respekter at perspektivene og behovene er forskjellige. Sørg for at kommunen er tilgjengelig for alle innbyggere.