Apraksi, dysfagi og afasi

Slike symptomer har ofte sammenheng med svulstens beliggenhet, og kalles da fokalnevrologiske utfall. Ofte kan det foreligge en funksjonssvekkelse i hjernen med symptomer som økt trettbarhet, irritabilitet, personlighetsforandringer, psykiatriske symptomer eller nedsatt intellektuelt funksjonsnivå. Selv etter behandling kan det være problemer med dette, og rehabilitering er nødvendig.

Det er dessverre ikke slik at nødvendig rehabilitering gis til alle. Roller i nødvendig rehabilitering som kanskje ikke vies stor nok oppmerksomhet er ergoterapeuten og logopeden. Når det gjelder de utfordringene som er nevnt i overskriften, så er det store problemer knyttet til disse funksjonene som vi har med oss fra vi er ganske så små, gjerne helt nyfødte. Avhengig av hvor i hjernen svulsten har tatt bolig, så kan disse problemene representere større eller mindre problemer for deg. Sitter det i venstre hjernehalvdel, er det en økt risiko for at man får apraksi. I høyre hjernehalvdel er dette mer uvanlig.

Når vi lærer å gjøre noe, må vi tenke mye på hvordan vi skal gjøre det. Når vi har gjort det mange nok ganger, gjør vi det gjerne uten å tenke på det. Vi bare gjør det. Dette kaller vi for «automatisering». Med apraksi kan vanlige handlinger bli upresise, man kan oppleve at det vi skal gjøre ikke flyter og er mindre treffsikker enn før. Man kan oppleve at det går saktere å gjøre ting. Å samordne hendene og holde redskaper kan bli vanskelig. Man kan også bomme når man skal gripe etter noe. Ergoteraputen kan være til stor hjelp her, med opptreningen, eller sørge for at det blir utdelt hjelpemidler for å avhjelpe funksjonstapet.

Ca. 60 prosent opplever dysfagi etter hjerneslag. Antall som opplever dette ifb. hjernesvulst har jeg ikke tall på, men det viktigste er ikke diagnosen som ligger til grunn, alt handler om selve problemet. I løpet av et normalt døgn svelger vi ca. 600 ganger. Det er mange nerver og muskler som brukes når vi drikker, tygger og svelger. Er ikke dette samspillet på plass, så kan det i alvorlige tilfeller ende opp med at ting går skikkelig galt. Hosting og harking ved svelging kan tyde på at det er noe galt med denne funksjonen hos deg. Da kan logopeden være den som hjelper deg med opptreningen for å bidra til at strupelokket eller annet gjør jobben sin og at du får maten der den skal.

Du vet hva du vil si, men du finner ikke ordene. Afasi er språkvansker etter en skade i hjernen. Afasi kommer plutselig – ofte uten forvarsel. Afasi er vansker med kommunikasjonen og gjør det vanskeligere å snakke med andre. Det kan være vanskelig å finne og uttale ord, forstå det andre sier, lese og skrive. Afasi kan gjøre det vanskelig for deg å gi beskjeder og ta imot beskjeder. Alle som gir deg informasjon, bør sjekke med deg om du har forstått og om de har forstått deg. Logopeden kan hjelpe deg med afasi, og vår søster- organisasjon i Hjernerådet, Afasiforbundet, har mye informasjon om apraksi, dysfagi og afasi på sine hjemmesider www.afasi.no. Husk at det trenger ikke være store problemene du har med disse funksjonsnedsettelsene før det lønner seg å ta opp dette med fastlegen som hjelper deg videre med å bli hjulpet til ergoterapeut og logoped, slik at du får nødvendig opptrening og hjelpemidler, der du bor. Du trenger ikke reise bort til en rehabiliteringsinstitusjon for slik hjelp, det er jo i hjemmet du har størst behov og en ergoterapeut bør observere deg hjemme.

Lev lurt – benytt dine muligheter for hverdagsrehabilitering!