Livet med kreft
– håp, frykt og kjærlighet
When you walk through a storm
Hold your head up high
And don’t be afraid of the dark
At the end of the storm
There’s a golden sky
And the sweet silver song of the lark
Bryn Mannskor, pent kledde Liverbirds.
Slik startet markeringen av Verdens Kreftdag 2020 i Kreftforeningens Vitensenter i Oslo, med «You’ll never walk alone» sunget av Bryn mannskor. Verdens Kreftdag 4. februar er en offisiell FN-dag. Dagen markeres over hele verden og i Norge ønsket Kreftforeningen og pasientforeningene på kreftfeltet å løfte frem verdien av å møte andre i en lignende situasjon. På denne måten får man hjelp til å mestre livet med kreft, som pasient eller pårørende. Dagen ble arrangert i samarbeid med 17 frivillige, selvstendige pasient- og likepersonsforeninger. som representerer kreftrammede og pårørende. Blant disse finner vi Hjernesvulstforeningen.
Fokus på likepersonsarbeidet
Årets tema var «Ingen skal møte kreft alene» og fokuset var på det viktige likepersonsarbeidet som foregår i pasientforeningene. Vi ble ønsket velkommen av Kreftforeningens distriktssjef i Oslo, Christine Lager Nesje, som introduserte kveldens programledere som var Charlotte Borge-Andersen fra Pankreas Nettverk Norge og Roy Aleksander Farstad fra Ung Kreft.
Første talere ut var Elisabeth Nybø som er kreftsykepleier ved Catosenteret og Yngvild Hougen Helliesen som er psykologspesialist ved Oslo Universitetssykehus. De snakket om de psykiske og sosiale konsekvensene ved kreft, både i et pasient- og pårørendeperspektiv. Fokuset til Nybø var pasientenes identitetsforandring og rolleendring ved sykdom, samt verdiene som er viktig for den enkelte. Helliesen tok pårørendeperspektivet og snakket om normale følelsesmessige reaksjoner, økt sårbarhet ved langvarig belastning, typiske stressreaksjoner hos pårørende og om hvor viktig det er å bevare håpet.
Yngvild Hougen Helliesen talte om pårørende.
Deretter var det sofasamtale med pasientene Kirsten W. Solvang fra CarciNor og Erlend Stang fra Norilco. De delte erfaringer i samtale med Roy A. Farstad og Elisabeth Nybø. Både Kirsten og Erlend er likepersoner og snakket om verdien av og være der for hverandre, verdien av åpenhet, verdien av og dele erfaringer og verdien av å møte noen man kan snakke med.
Det viktige håpet
Så fulgte sofasamtale med pårørende Erlend Golf Rokseth fra Ung Kreft, Haakon Wiig fra Brystkreftforeningen, programleder Charlotte og foredragsholder Yngvild. De pratet om verdien av og lufte egne følelsesmessige reaksjoner og det og trenge alenetid. Wiig har vært pårørende og nå etterlevende til en brystkreftpasient. Han snakket om å leve i håp, frykt og kjærlighet. Han poengterte at håp var kjempeviktig og snakket om og flytte grensene for håpet underveis i sykdomsforløpet. Ved hjelp av håpet kan man leve i frykt og i kjærligheten til hverandre. De pratet og om åpenhet og hvor viktig det var oppi alt. Både Erlend og Haakon er og likepersoner og de er glad for og kunne hjelpe andre med den erfaringen de har fått.
Sofasamtalene ga merverdi til foredragene.
Foredragsdelen ble avsluttet med informasjon om hvilken hjelp man kan få ved sykdom og hvor man kan henvende seg. Eli Jorun Syvrud orienterte om tilbudet ved landets sju vardesentre, Oddfrid Nesse orienterte om kreftkoordinatorene og Jørgen Sande Lysa om tilbudene som finnes via Kreftforeningen. Nasjonale tilbud er chattetjeneste, rettshjelp, vardesentrene, treffpunkt for unge, temakafeer og Stafett for livet. Oslo har tilbud via Montebellosenteret, informasjon ved besøk på Kreftforeningens Vitensenter og Hverdagshjelpen som er under utvikling.
Kvelden ble avsluttet med en uformell sammenkomst med enkel servering. Pasientforeningene var velkommen til å ha enkel stand i underetasjen for å markedsføre likepersonsarbeidet og gjøre seg tilgjengelig for dem som ønsket kontakt. Samtlige pasientforeninger har gode tilbud for de som ønsker å prate med noen i en lignende situasjon.
En venn i nøden
Hjernesvulstforeningen har en slik likepersonstjeneste hvor man kan henvende seg. En likeperson er en mann eller kvinne, men først og fremst et medmenneske som har gjennomlevd de samme vanskelige situasjonene som du selv er opp i eller kan komme opp i. De kan være enten pårørende eller de har vært/er syk selv. En likeperson er ikke en fagperson og alle har fått nødvendig opplæring og har taushetsplikt. Likepersonen er et menneske det er godt å snakke med og få noen gode råd hos.
En likeperson er:
en å snakke med.
en som lytter og tar deg på alvor.
Likepersoner er medmennesker, ikke overmennesker, og de skal ikke uttale seg om spørsmål som har med diagnose eller behandling å gjøre. Kontakt vår likepersonstjeneste på likeperson@hjernesvulst.no.