Uvante tider

Om våren snakkes det ofte om at det går mot lysere tider. Denne våren har jeg, og sikkert mange med meg, opplevd våren veldig annerledes. Selv om sola er mer oppe og dagene stadig blir lengre, har vi vært gjennom en vår med mye usikkerhet om fremtiden. Koronaviruset har preget oss på de fleste områder i livet, og selv om jeg leter etter lysglimt og positive signaler, så er det dessverre slik at usikkerheten om når vi kan legge covid-19 bak oss, preger mye av hverdagen.

Jeg håper de av dere som for tiden er i behandling, ikke har opplevd uforutsette endringer eller forsinkelser. Selv har jeg heldigvis opplevd at min behandling på Radiumhospitalet har gått sin gang, og gjennom Kreftforeningen har vi som pasienter og pårørende hatt en hjelpende «vakthund» for å passe på at vi med kritiske sykdommer ikke blir skadelidende. Smitteverntiltakene på sykehusene er også med på å minne oss om at vi er i en ny situasjon, med skjerpede regler og retningslinjer som vi trolig skal ha med oss i lang tid framover – kanskje for alltid. Personlig synes jeg de skjerpede tiltakene mest er med på å gi meg økt trygghet for å bli ivaretatt, i en tid der vi som pasientgruppe er mer utsatt enn «vanlig».

Koronaviruset har også hatt konsekvenser for flere av våre faste arrangementer i Hjernesvulstforeningen. Det var veldig leit ikke å kunne treffe mange av dere på Mestringskonferansen og på Fagdagen. Vi hadde forberedelsene ferdig og et spennende program til begge arrangementene. Heldigvis var foredragsholderne veldig forståelsesfulle, og vi har fått reservert så godt som alle foredrag til neste år eller når vi ved første anledning får mulighet til å arrangere igjen.

Da det ble klart at vi måtte avlyse arrangementene i hjernesvulstuka, besluttet vi også å gjøre om fokuset på hjernesvulstuka. Vi utvidet perioden til å vare i hele mai, døpte den om til «Hjernesvulstmai» og bestemte oss for å fokusere på et konkret tema. Vi valgte oss hjernesvulstregister som vi skrev om i forrige utgave av Hjerne Det!. Vi laget en separat kommunikasjonsplan for små og store artikler, med et større fokus på innsamling av midler til målet om et register slik som Kreft- registeret har for de fleste andre kreftformer. I skrivende stund vet vi ikke helt det økonomiske resultatet, men det er tydelig at vi har fått en stor økning i innsamlede midler og i antall «Likes» på det vi har delt på vår Facebook-side.

Foreningens årlige landsmøte ble også veldig annerledes i år. Landsmøtet er foreningens høyeste myndighet og skal blant annet vedta årsberetning og regnskap fra foregående år, og velge foreningens hovedstyre. Dette klarte vi tålelig greit på digitale plattformer med videokonferanse og elektroniske avstemminger. Vi har dessverre hatt frafall i styret i året som har gått, og noen har bestemt seg for å trekke seg tilbake. Til Cathrine, Tom Ole og Ola sender jeg takknemlige tanker for alt arbeidet dere har gjort for foreningen. Sam- tidig ønsker jeg nye krefter velkommen og ser med stor glede fram til å jobbe med Nina Jensen, Hedda Kise og Helge Siljan framover.

Jeg ønsker dere alle en fin sommer, om enn annerledes enn dere kanskje hadde tenkt.