Personlig utvikling
Gjennom livet er vi i stadig utvikling og endring, enten vi vil det eller ei. Drømmen for mange er kanskje å kunne stoppe opp på et punkt hvor man har det bra og er fornøyd, men dette er enklere sagt enn gjort.
Som mennesker lever de aller fleste av oss i en form for samfunn som påvirker oss nærmest daglig og gir oss grunner til endring og påvirkning av endringshastighet. Drømmen om å stoppe opp selv mens resten av samfunnet fortsetter videre er som å skulle fortsette å sykle med støttehjul, lenge etter at du har lært å holde balansen på sykkelen. Den samme iveren etter å prøve noe nytt er neppe like tydelig for mange, men i bunn og grunn er denne iveren for og interessen av å gå videre viktig for oss alle. Det er slik samfunnet og vi som en del av det, utvikler oss. Ikke all utvikling er positiv, det vet vi som har opplevd å få beskjeden om at det er mer enn ønskelig i hodet vårt. Men selv den utviklingen som ikke er positiv, kan by på noe positivt for vår personlige utvikling.
Vil du egentlig dette?
Skal vi lykkes i å kvitte oss med støttehjulene og komme videre, handler det om å tørre å bevege seg ut av komfortsonen hvor alt er trygt og kjent. Vi må over i læringssonen hvor vi kanskje må trosse frykt og se realiteter vi ikke ønsker å konfronteres med, i øynene. Gjennom vår beslutning om å forlate komfortsonen og viljen til å undergå personlig utvikling, så motiverer vi oss selv til å bevege oss inn på ukjent grunn. «Vil» er hoveddelen av «vilje», så her er det nødvendig med en motivasjon for utvikling og endring. Vil man ikke selv dette, så er det heller ikke en tilstrekkelig vilje til endring og utvikling. Såkalt ytre motivasjon faller fort når man skal gjøre noe som ikke er trivelig, oppleves som nødvendig eller er anstrengende. Være seg vektnedgang, lære seg fransk eller å akseptere sitt nye liv med sykdom, her spiller viljen inn i stor grad. Forstyrrende elementer kan det også være mange av. Behovet for trøst, sjokoladekakestykket som står igjen etter bursdagsfeiring, en kald pils til pizzaen eller noe annet som dukker opp er kanskje det stikk motsatte av det du trenger for å komme videre.
Du konkurrerer mot deg selv
En av vårens store TV-suksesser har vært Kompani Lauritzen på TV2. Her har vi sette kjente fjes bli utfordret på det sterkeste innenfor områder de har vært ukjente med. Her har de opplevd å bli satt i situasjoner de ikke ante noe om på forhånd, trosse frykt, sult og søvnmangel, og jobbe sammen med mål om å bli den beste utgaven av seg selv. For den som fulgte serien så ble det tidlig klart at de mange konkurransene mellom lagene var kun en del av det å konkurrere mot seg selv. Det er nemlig der den personlige utviklingen ligger, det å vinne over seg selv. Den vanskelige kampen dette kan være er som vi har sett en mulighet når du er omgitt av noen som vil deg vel og støtter deg, men som også samtidig stiller krav til deg. Når det gjelder slike som oss med mer enn det vi ønsker i hodet, er kanskje den viktigste delen det å ha noen sammen med oss, for at vi skal komme videre gjennom aksept av situasjonen og hva vi skal velge å fokusere på. En ensom kamp har langt dårligere odds for å lykkes enn når vi står sammen med noen.
Alle trenger sin egen fenrik, her eksemplifisert med fenriken fra Kompani Lauritzen på TV2.
Alle trenger en fenrik
Mange skulle kanskje ønske at de hadde en egen «Fenrik» som stiller spørsmål som skaper refleksjon rundt egen rolle og tilværelse, og som trener styrke og automatisering av handlingsmønster ved hver anledning. De aller færreste av oss har det slik. Vi kan bare se på med misunnelse på deltagerne og drømme om en slik blanding av personlig trener (PT), mentaltrener og masekråke. Hvis vi åpner sinnet vårt, kan vi imidlertid stjele med oss denne lærdommen og dra nytte av den store overføringsverdien den har til dagliglivet. Alt fra å re opp sengen og ha utstyrskontroll til å falle baklengs ned i kaldt vann har sine paralleller i dagliglivet vårt. Har du orden på det grunnleggende, har du også mer energi å bruke på det som er mer krevende. Tryggheten av at det du frykter har andre foran deg mestret og kommet godt ut av, gir deg mestringstro på egne vegne. Omsorg for seg selv og andre er i dagliglivet en like stor og viktig del som det var på Setnesmoen. Øyvind «Vinni» Sauvik sa det så godt tidlig i serien, da han gjorde seg noen refleksjoner om at de som man egentlig trodde ikke var de som var mest omsorgsfulle, var nettopp de som viste seg å ha mest omsorg for sin sidemann.
Hele familien
Tanken om at den enkelte presterer best når man har det bra er viktig for at laget skal løse sitt oppdrag. Hjemme er familien laget, og det samme gjelder her. Ingen har det bra før alle har det bra. Nye og krevende situasjoner kommer på løpende bånd, være seg sykdom eller samfunnets nedstenging pga. covid-19. Familien som sosialt system påvirkes av slike endringer i rammene, og for noen av oss er det flere slike endringer som kommer samtidig. De kan gjerne virke forsterkende på hverandre, så en pluss en blir tre, og ikke to som vanlig. Skal man tåle slike påkjenninger, må man helst ha litt erfaring med motgang fra før og ikke minst ha evnen til å finne frem til positive elementer som bidrar til å endre fokuset fra negative aspekter ved livet, til positive. Om ikke til positive hvis det er vanskelig, så i hvert fall makte å nøytralisere de negative opplevelsenes virkning på deg og din familie. Fokuset på familie er kanskje rart for deg; det er jo du som er den som er syk mens de andre er nærmest uforskammet friske og kan holde på med sitt? Dessverre er det slik at alvorlig sykdom som inntreffer rammer hele familien. Familien som sosialt system preges av den angst og uro, endringer i økonomi og andre endringer som kommer som en følge av sykdommen.
Hjemme er familien laget, og ingen har det bra før alle har det bra.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Utviklingen er gevinsten
Din personlige utvikling er dermed den eneste gevinsten man kan få ut av alvorlig sykdom, uansett hvordan denne sykdommen ender. Mange av oss er kanskje kjent med dette allerede. Mestring av sykdom er avhengig av aksept for at det som har inntruffet, er noe som du ikke kan gjøre noe med eller har skyld i. Din hjernesvulst har kommet helt av seg selv og ingen ting du kunne ha gjort ville hatt noen innvirkning på dette. Like lite som du kan bestemme hvor det skal regne, har du evnen til å påvirke hvem som får en hjernesvulst. Kan du imidlertid etter en stund med læring på din vandring ut fra det gamle livet i komfortsonen og gjennom prøvelser og endringer legge merke til det som tross alt er positivt og du er takknemlig for, så har du kommet et godt stykke på vei. Klarer du i tillegg bare å registrere at det regner, uten å tenke at det skulle heller vært solskinn og andre negative tanker, så er du enten bergenser eller så har du bevegd deg langt og allerede blitt en bedre versjon av deg selv, kanskje den beste.