Hvor finner jeg reglene om grunnstønad?

Det er folketrygdloven §§ 6-2 og 6-3 som regulerer retten til å motta grunnstønad.

Ifølge § 6-2 er det et vilkår for rett til stønad at du fortsatt har varig sykdom eller skade etter hensiktsmessig behandling. Hvis det er klart at du ikke vil bli frisk av behandlingen kan du få stønad selv om behandlingen ikke er avsluttet.

Formålet med grunnstønad er å kompensere for ekstrautgiftene du har over tid på grunn av sykdommen. Ifølge rundskrivet må det ikke være livsvarig sykdom, men det må være snakk om to til tre år for at den skal kunne betraktes som varig. Dersom det er tvil om lidelsen vil vare to til tre år, skal denne tvilen komme deg til gode. Hva som anses som hensiktsmessig behandling må avgjøres av medisinere.

Hva kan jeg få dekket?

I § 6-3 er det listet opp hvilke utgifter som kan dekkes. Grunnstønad gis til deg som på grunn av varig sykdom eller skade har nødvendige ekstrautgifter til:

• Drift av tekniske hjelpemidler (for eksempel strømutgifter til seng/rullestol)

• Til transport

• Førerhund (til synshemmede for hjelp i hverdagen)

• Fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett

• Slitasje på klær og sengetøy

• Servicehund (hjelp til praktiske gjøremål ved fysiske funksjonsnedsettelser)

Om utgiftene kan anses som «nødvendige» må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke et krav om at utgiftene er livsnødvendige. Stadig tilbakevendende utgifter vil også betraktes som varige. Det må være en sammenheng mellom utgiftene og sykdommen.

Her vil jeg gå litt nærmere inn på kravene til grunnstønad dersom du har ekstrautgifter til transport.

Hvilken transport kan jeg få dekket?

At utgiftene må være nødvendige, innebærer at det billigste transportalternativet må velges. Det må avklares om det er mulig å benytte offentlig transport. I tillegg til bruk av offentlig kommunikasjon, kan ekstrautgiftene være til privat kjøring eller taxiturer. Du kan for eksempel få dekket privat kjøring av venner eller familie dersom dette er nødvendig.

Trygderettens kjennelse TRR-2013–1406 gjaldt en mann som hadde hjernesvulst og mottok grunnstønad med sats 1 til transport. Retten fant at hans plager ikke var av en slik art at han ikke kunne bruke offentlig transport. Både legen og ham selv hadde krysset av for at han kunne bruke offentlig transport. Det var distansen til bussholdeplassen som var utfordringen, og retten mente at han i rolig tempo kunne klare å gå 800 meter fra sin bolig.

Trygderettens kjennelse, TRR-2006–3878 gjaldt en mann som fikk medhold i at han skulle ha grunnstønad til transport med bil. Hjernesvulsten gjorde at han ikke kunne bruke offentlig transport, og sykdommen hadde gitt nødvendige ekstrautgifter til transport med egen bil.

Det er utgiftene man har på grunn av sykdommen som dekkes, det vil si at det gjøres fradrag for utgifter som vedkommende ville hatt uansett.

Det kan ytes grunnstønad til drift av egen bil dersom sykdommen medfører ekstrautgifter. Slike ekstrautgifter kan være økte driftsutgifter, behov for større bil, økt bruk av egen bil.

Det gis ikke grunnstønad for anskaffelse av bil eller andre transportmidler. Slik stønad er regulert i folketrygdloven kapittel 10, se § 10-7.

Transport til og fra medisinsk behandling dekkes etter pasientrettighetslovgivningen. Transport til grunn- og videregående skole reguleres av opplæringsloven kapittel 7. Slike transportutgifter gir derfor ikke rett til grunnstønad.

Hvilke satser gjelder for grunnstønad?

Det er et vilkår for rett til grunnstønad at ekstrautgiftene minst svarer til laveste sats. I dag er dette kr 8232 pr. år og kr 686 pr. måned. Det er seks satser, og Stortinget fastsetter som hovedregel nye satser hvert år. Se tabellen under.

Hvilken dokumentasjon må jeg legge frem?

Du må dokumentere at du har krav på grunnstønad. Det må legges frem legeerklæring på diagnosen og legen må gi opplysninger om prognosen og varighet av sykdommen.

Ekstrautgiftene skal som hovedregel dokumenteres ved kvitteringer for en periode på minst tre måneder. Hvis dette ikke lar seg gjøre må ekstrautgiftene vurderes skjønnsmessig.

Avslutning

Som medlem av Hjernesvulstforeningen får du advokatbistand til rabatterte priser. Vi kan bistå i en klagesak mot NAV enten det gjelder avslag på grunnstønad eller andre ytelser.

Vår avdeling for personskade og trygd kan også bistå i saker som gjelder pasientskadeerstatning for eksempel på grunn av forsinket diagnostisering, eller andre erstatningsrettslige saker. Vi har også egne avdelinger for arv- og familierett, og eiendom/kjøp/pengekrav.

Vi håper du tar kontakt for en gratis og uforpliktende samtale om saken din.

ingrid.hunderi@legalis.no . Telefon: 22 40 23 13 / 22 40 23 00