Kreftforeningen støtter forskning med nesten 130 millioner kroner
Gjennom giverglede kommer ny kunnskap. Bollesalg, konserter, testamenter og Kreftforeningens medlemmer har bidratt til at det i begynnelsen av november ble tildelt 129,4 millioner til 20 norske kreftforskningsprosjekter. Et av disse er PRO-GLIO, en studie som ledes av dr. Petter Brandal ved Radiumhospitalet.
Protonterapi er relativt ny behandlingsform som kan være mer skånsom enn tradisjonell stråleterapi for pasienter med enkelte typer hjernekreft. Det er derimot enkelte pasienter som kan ha dårligere utbytte av protonterapi, og det er derfor viktig å finne gode måter å identifisere disse på.
I PRO-GLIO studien vil forskerne gi enten strålebehandling eller protonbehandling til hjernekreftpasienter gjennom en randomisert studie. I tillegg til respons på selve behandlingen vil gruppen også følge opp hvor godt pasientene klarer seg i hverdagen. Målet er både å innføre protonterapi som en behandlingsform for disse pasientene og å finne ut hvem som vil dra nytte av denne behandlingen, både med tanke på sykdomsforløp og livskvalitet.
Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 687 000 kroner. Prosjektet ledes av Petter Brandal, onkolog og fagansvarlig overlege for hjernesvulster ved Radiumhospitalet. Han er også del av en forskningsgruppe på åtte personer ved samme sykehus. Dette er første gang Brandal mottar midler fra Kreftforeningen. Hjernesvulstforeningen har også mottatt minnegave som er øremerket dette prosjektet og som overføres til prosjektkontoen.
Parallelt med denne studien foregår det også studier i andre land som ser på bl.a. intensitetsmodulert protonstråling i forhold til ordinær protonstråling, slik som ved M.D. Anderson i USA. Alle de forskjellige studiene som gjennomføres vil gi viktig ny kunnskap til behandlere over hele verden. I dag er det ikke slik at man ser noen klare fordeler ved protonstråling for glioblastompasienter. Her er ordinær fotonstråling det som er mest anvendt og som også har litt større stråling av omkringliggende vev, noe som ofte kan være gunstig for små og spredde kolonier av glioblastomceller som ligger utenfor hovedsvulsten. Disse kan være så få at de ikke har tilstrekkelig opplading av kontrastvæske til å vises ved MR-undersøkelser. Ved fotonstråling får disse likevel en viss grad av stråling som bidrar til å nøytralisere dem.
Protonstrålingen har sin styrke i at den stråler mindre til omkringliggende vev og at den har sin såkalte Bragg-topp hvor energien er stor og utlades i selve svulsten. Med intensitetsmodulert stråling vil også protonstrålingen kunne lettere følge ytterkantene av svulsten og sikre enda mer presis behandling.
Hvorvidt protonstråling blir foretrukket behandlingsmåte for enkelte typer hjernesvulster er altså for tidlig å si noe om. Det som vi vet er at det er enkelte typer sjeldne hjernesvulster, for eksempel chordom som sitter i skallebunnen nær ryggmargen, som er vanskelig å nå og som har stort potensial for dødelig skade på omkringliggende vev. Her kan kanskje protonstråling være en effektiv behandlingsmetode for vanskelig tilgjengelige svulster. Forsøk har vist at for de 715 som var med i studien ble resultatene best for de som fikk høydose protonstråling og ikke ordinær fotonstrålebehandling. Også 863 pasienter med chondrosarkomer som var med i studien viste at høydose protonstråling var det beste alternativet for dem. For prostatakreftpasienter er det også en del forskning som viser at protonstrålene reduserer seneffektene og har god effekt mot sykdommen.
Når det gjelder stråling, så er det jo også et spørsmål om livskvalitet i fremtiden. Det er en grunn til at det er tykke vegger og blyforklær i bruk. Strålingen har et potensiale for å påføre mennesker skader som resulterer i fremtidig livstruende sykdom. Strålebehandling er med dagens protokoller risikovurderte i dette henseende, men stråleindusert sykdom kan oppstå i tiår etter strålebehandlingen. Protonstråling med sin mindre stråling til omkringliggende friskt vev vil ha en klar fordel når det gjelder å unngå slike senskader. Når vi nå får egne behandlings- og forskningsrom ved protonstrålentrene i Oslo og Bergen, vil dette være områder å undersøke videre for våre dyktige leger og forskere. Kreftforeningen og andre vil bidra med nødvendig finansiering, boller blir til måneder og år med lengre og bedre liv.
Takk til alle som bidrar med sitt!
Fakta om tildelingen
«Open Call» er Kreftforeningens største, årlige forskningstildeling. Dette er vår utlysning innen fri forskning, hvor det kan søkes om midler til forskerprosjekter med relevans for kreft innen alle forskningsdisipliner.
166 ulike prosjekter søkte midler gjennom «Open Call 2020».
129,4 millioner kroner fordeles på 20 norske forskningsprosjekter.
Prosjektene får mellom 2,2 og 8 millioner kroner hver.
Åtte av prosjektene er tilknyttet Oslo universitetssykehus, seks Universitetet i Oslo og tre NTNU. I tillegg støttes prosjekter ved Akershus universitetssykehus, Universitetet i Bergen og Kreftregisteret.