Min historie

Forskning gir håp og resultater!

«Vi tenker at cellegift ikke virker på kreften hans», var beskjeden. To ulike cellegifter var prøvd, men kreften levde fremdeles sitt eget liv. All nytteløs behandling ble stoppet opp. Veien videre gikk til ekspertpanelet.

Tiden som gikk var eviglang. Etter en måned kom svaret fra ekspertpanelet som anbefalte moderne medisiner såkalte MEK-hemmere. Nå skulle det sendes en søknad for å se om sykehuset ville dekke legemiddelkostnadene. Etter ytterligere to måneder (som føltes ut som to lange vonde år), kom et gledelig svar. Kostnadene var innvilget, skuldrene kunne senkes. Vi hadde et nytt reelt håp!

Mek-hemmerne kom i tablettform og skulle tas hver dag. Jeg var spent på bivirkningene, men disse viste seg at det gikk an å leve med. Spørsmålet var om den nye behandlingen ville hjelpe. Etter to måneders medisinering var det tid for MR. Vi fikk noen gledelige svar. Kreften hadde gått tilbake! Det var en fantastisk følelse!

Jeg har flere ganger hørt begrepet «paradigmeskifte» i norsk kreftbehandling. Jeg føler at vi har fått tatt del i dette skiftet. Vi fikk prøve en behandlingsform som ikke var en del av standardbehandlingen i 2019. Veien fra søknad til innvilgelse føltes milelang, men da vi først var kommet i mål fikk vi erfare hvor stor betydning forskning og nye medisiner har.

Som pasient og pårørende blir vi heiet på og ivaretatt på alle arenaer, det er velment og bra. Men når alt kommer til alt, er det den konkrete hjelpen som teller, hjelpen som gir resulter i form av at kreften stoppes og i beste fall kureres. Jeg har satt min lit til at forskningen skal gjøre det for sønnen min. De nye medisinene har gitt meg et enormt håp og en tillit til at «paradigmeskiftet» ikke bare er et fint begrep, men konkrete og tilgjengelige medisiner som gir gode resultater hos kreftrammede. At det nå etableres et norsk «Hjernekreftsenter» med solid støtte fra Kreftforeningen og Hjernesvulstforeningen er godt å vite. Forskning på hjernekreft har lenge ligget langt bak i forhold det man kan kalle et gjennombrudd. Nå blir det forhåpentlig mer forskning på persontilpassede medisiner og utprøvende behandling. Forhåpentligvis blir det også lettere å få komme med i kliniske studier. Jeg følger med fra sidelinjen. Vi går en spennende tid i møte!