Arendalsuka

Cobots – våre nye hjelpere?

Rolf J. Ledal

Roboter som kan jobbe sammen med mennesker uten at det er nødvendig med fysisk avgrensing eller inngjerding åpner opp for nye anvendelsesområder.

Andreas når alle høyder når coboten spiller på lag.

Dette er fordi en cobot, collaborative (samarbeidende) robot, stopper om noen skulle komme i kontakt med den mens den jobber. Cobotene kan enkelt flyttes mellom forskjellige arbeidsoppgaver og stasjoner, slik at de kan samarbeide med oss mennesker. Det enkle brukergrensesnittet gjør dem også anvendelige i bruk til mindre serier og rask omstilling. Cobots er altså svært velegnet for å jobbe sammen med mennesker, og utfylle våre funksjoner.

Universitet i Agder hadde under Arendalsuka et foredrag der de hadde planlagt demonstrasjon av en slik cobot. Andreas som bruker rullestol har en butikkjobb, hvor han ikke når opp til de øverste hyllene. Med en cobot som sin assistent klarer han å nå de øverste hyllene og gjøre jobben fullt ut. Coboten er gjort nærmest menneskelig av utseende, og ser i grunnen ut som en hyggelig samarbeidspartner. Dessverre for alle som var til stede, ikke minst for de som skulle demonstrere den for oss, så fikk vi se hva som skjedde når det var lite elektroner klare for vandring i maskineriet. Med et lite sukk, så falt coboten sammen og ble hengende i transportopphenget sitt. Vi fikk i stedet for en live demonstrasjon se en film om hvordan den var i bruk. Ved hjelp av VR-briller og to håndkontroller, ser man og styrer coboten slik at den utfører det som vi selv ikke får til å gjøre. Med dette er også mulighetene store for å benytte slike coboter, fremfor de robotene som må programmeres på forhånd og kun kan gjøre et forholdsvis snevert utvalg av oppgaver.

Dessverre ble coboten hengende strømløs under presentasjonen.

Om coboter er fremtiden eller om det vil bli andre hjelpemidler basert på at vi kler på oss et slags ytre skall som fanger opp impulser og styrer bevegelser er vanskelig å si. De fantastiske mulighetene som ligger foran oss ved hjelp av rimelige sensorer, automatisering og kreative ingeniører kjenner vi ikke omfanget av. Personlige roboter, coboter, «ytre skjelettdrakter» og annet er i startgropen, og som vi så i Arendal er det ofte mangelen på elektrisk kraft som er utfordringen. Med den batteriteknologien som utvikles for å elektrifisere bilparken vil det kanskje også komme mer energitette battericeller til roboter, også. Imens får vi kanskje sette vår lit til at de vil komme med utbyttbare batterier, slik at det er mulig å gjøre som man gjør med verktøy, bytte til et oppladet batteri når det blinker rødt. Da slipper vi i hvert fall at coboten ser ut som at den har begått selvmord, mens den skulle fartet rundt på kommando fra Andreas.