Prehabilitering og trygg utskriving

Rolf J. Ledal

Hjernesvulstforeningen deltok som en del av All.Can Norge på All.Cans møte om prehabilitering og trygg utskriving under Arendalsuka.

På utestedet Hill, som ligger rett ved Pollen og kanskje har fått sitt navn av haugen rett bak, var vi samlet til panelsamtale under Per Henrik Stenstrøms stødige ledelse.

Hjernesvulstforeningen var ikke alene om å si noe om disse viktige temaene, her var også Helle Aanesen fra Aktiv mot Kreft, Cecilie Bråthen fra Lungekreftforeningen, Geir Arne Larsen fra Ahus og Lotta Våde fra Kreftkompasset. Som en del av Hjernesvulstforeningens innlegg i arrangementet ble også Lars Bestum hedret og minnet med den filmen som han var med på å lage hvor han fortalte om sine opplevelser ved utskriving. Det ble både sårt og godt, og minnet oss alle på at det kun var fire uker siden han døde og at sorgen fortsatt er stor og nær.

Prehabilitering ukjent for de fleste

Selv om antallet deltakere på møtet var sterkt redusert på grunn av smittevernrestriksjonene, var det godt oppmøte i lokalet. Det var også mange som kunne følge møtet via livestream eller se opptak i ettertid. Håpet er at også de som ikke er kjent med viktigheten av prehabilitering og trygg utskriving skal kunne få dette med seg. I Kreftforeningens webinar om kreftomsorg onsdag 25. august nevnte stortingsrepresentant Tuva Moflag at hun ikke hadde kjent til prehabilitering så veldig lenge. Dette er nok ikke unikt blant våre beslutningstakere. Tuva og andre må nok gjerne stole på pasientdrevne initiativ eller møter med våre dyktige behandlere ved sykehusene for å få slik informasjon.

Et mål om best mulig liv

Hjernesvulstforeningen er glade for at vi er en del av felleskapet i All.Can Norge, og således kan få større innflytelse i det viktige arbeidet for å gjøre livet med kreft bedre. Vårt fokus er å sikre at alle som skrives ut blir fulgt opp på best mulig måte med rehabilitering, jevnlige kontroller, god overgang til primærhelsetjenesten etc. Også prehabilitering spiller en viktig rolle for hjernesvulstpasienter. Dette kommer spesielt godt til sin rett når det oppstår behov for nye behandlingsrunder, de er det lettere å forberede seg til for mange enn deres første behandling som gjerne skjer bare dager etter at de har hatt et plutselig epileptisk anfall og MR-bildene viser noe som så absolutt ikke skulle vært der. Gjennom prehabilitering blir pasienten bedre skikket til å tåle behandlingen som kan være svært krevende. Best mulig liv er målet, og prehabiliteringen kan vi langt på vei bidra sterkt til selv. Er du heldig, så har du et «Pusterom» å benytte deg av for tilpasset trening. I enkelte kommuner har kanskje de lokale politikerne prioritert å ha et tilbud om trening til sine innbyggere som er pasienter. Hvis ikke de har det, så bør de snarest sørge for at det kommer på plass. Det er garantert ledig tid i en gymsal eller hall i kommunen, og fysioterapeuter og idrettspedagoger kan tilsettes sammen med kreftkoordinatorer for å gi innbyggerne et godt tilbud. Norsk kommuneøkonomi er ikke så presset at det ikke er noen kroner til et slikt tilbud. Her handler det kun om å prioritere rett.