Pasientskadeordningen slaktes av advokater
Rolf J. Ledal
TV2 hadde ved årets start et oppslag om at et stort antall advokater med erfaring fra pasientskadesaker advarte om manglende rettssikkerhet når sakene behandles av Norsk pasientskadeerstatning (NPE). For de av oss som har forsøkt å få behandlet en slik sak, så er det mange som har erfaringer som understøtter advokatenes syn på den manglende rettssikkerheten.
Illustrasjonsfoto: Scandinavian Stockphoto (penger) / Colourbox
Kritikken fra advokatene dreier seg i stort om at de sakkyndige som skal vurdere om pasienter har krav på erstatning ikke alltid er objektive og at de ikke møter pasientene, men legger ensidig vekt på journaler og epikriser. Hvis det er mangler eller feil i dokumentasjonen, er det derfor liten sjanse for at dette kan avklares underveis i behandlingen. Det er også reist kritikk vedrørende grundigheten i utredningene. Det er først når en pasient har fått avslag hos NPE og senere i Pasientskadenemnda som ankeinstans, at pasienten får en mulighet til å fremlegge sin sak og bli stilt spørsmål gjennom en anke til en domstol. Før dette er det kun gjennom skriftlig kommunikasjon, som gjerne blir oppfordret til å være kortfattet, at pasienten kan komme med sitt til behandlingen av klagesaken.
Advokathjelp dekkes normalt sett ikke før NPE eller Pasientklagenemnda har gitt medhold i klagen, og saken går til utmåling av erstatning. Det er dermed vanlig at det er den enkelte pasient som selv fremmer saken for NPE og Pasientskadenemnda, uten hjelp av advokat. For de aller fleste er dette da noe de gjør for første gang i livet, og er neppe godt kjent med hvordan slike saker behandles og argumentasjon skal legges frem for å få belyst saken tilstrekkelig.
Selv om en eller flere av de sakkyndige mener at det har vært svikt i behandlingen, så er det likevel ikke sikkert at denne svikten har vært stor nok til at det kan gis medhold i klagen. Hvis det etter de sakkyndiges vurdering ikke er overveiende sannsynlig at sykdommen og plagene ville ha utviklet annerledes ved tidligere diagnose og behandling, vil klager ikke få medhold. Hvis det i tillegg er feil eller mangler i journaler og epikriser, kan det være stor forskjell mellom klagers og nemndas forståelse av diagnose, behandling og sykdomsbelastning. Advokatene som har uttalt seg til TV2 er tvilende til objektiviteten hos de sakkyndige og en formulerer seg også på en slik måte at det ikke er tvil om at han mener at det ofte er slik at de sakkyndige nærmest opptrer som advokater på vegne av forvaltningen.
Skjønn står sentralt i behandlingen
Fra en sak som jeg noe til er det forsøkt fra pasientens side å få andre sakkyndige i saken, uten at dette har ført frem. Det er de samme sakkyndige som får ny mulighet til å svare på om de har endret mening. I en rettslig prosess vil det aldri være den samme tingretten som får en ankesak til behandling, men en domstol på høyere nivå og med nye mennesker. Ved pasientklagesaker er det altså ikke nødvendigvis slik, der er gjerne de samme sakkyndige som kan få sine egne uttalelser forelagt seg for eventuelt å endre mening. Hvis det er større forhold som trekkes frem i en klage på avslag, kan det være lettere å få nye sakkyndige til å se på saken. For meg som er ingeniør, er det også noe uvant at det er sannsynlighetsovervekt etter juridiske normer som gjelder. Sannsynlighetsberegning følger strenge matematiske regler, mens ved pasientskadesaker er det annerledes. Det er kanskje en søkt sammenligning, men vi har sett fra domstolene når det gjelder straffesaker at det ikke er godt nok til å dømme noen for forbrytelsen, men de kan likevel bli dømt til å betale erstatning da dette har mindre strenge beviskrav.
Så kan man kanskje stille seg spørsmålet om advokatene har rett når de angriper klageordningen og hevder at det er lite rettssikkerhet for klager, eller om de forsøker å vise at det er nødvendig å ha advokat for å klare å få ført sin sak på en god nok måte. For en pasient som har sin sak inne til behandling hos NPE eller Pasientskadenemnda er det uansett viktig å vite at det ikke er sannsynlig at man får medhold i saker som dreier seg om forsinket diagnostisering av f.eks. kreft, hvis det er slik at den ikke har påført et økonomisk tap eller at man kunne ha reddet livet ved tidligere behandling. Da er det vesentlige i saken at kreften som riktignok ble for sent oppdaget er en svikt i behandlingen, men resultatet er uansett det samme. Det å gå til en advokat for å få en vurdering av saken sin er kanskje greit å gjøre, men da er det lurest å benytte seg av f.eks. vårt medlemstilbud og få en innledende gratis vurdering eller å vente med advokat til det begynner å dra seg til litt med saken. Pasientskadeordningene skal være organ som ikke opptrer på vegne av Staten, og alle skal få sin behandling i disse på best mulig måte. Ved avslag er det kanskje større grunn til å benytte advokat for å se om det er sannsynlig at man kan vinne frem med en klage på vedtaket.
Rettssikkerheten ofres på effektivitetens alter gjennom mangelfull medisinsk utredning.
Advokat Inger Johansen til TV2
Pasientene vinner i domstolene
Blant de advokatene som TV2 var i kontakt med ble det hos 17 av 18 advokater svart at pasientene ikke har like godt rettslig vern som i andre erstatningssaker. Advokat Inger Johansen uttaler til TV2 følgende:
«Rettssikkerheten ofres på effektivitetens alter gjennom mangelfull medisinsk utredning. Erfaring viser også at skadelidte ikke sjelden oppnår langt høyere erstatning ved å bringe saken inn for domstolen.»
Dette gir grunn til bekymring, da pasienter ofte kan sies å være en langt svakere part enn Staten som har ubegrenset med ressurser, og selv ikke har mulighet til å fremskaffe alternative medisinske utredninger.
Advokatene er også kritiske til at det er slik at mange av de sakkyndige legene også er på rammeavtaler hos NPE, og oppfattes nærmest som at de er ansatt på deltidsstilling i forvaltningen med en partisk og særlig tilknytning til arbeidsgiver. Det er om lag 100 faste sakkyndige spesialister på rammeavtale, samt sakkyndige som tar enkeltoppdrag. For sjeldne lidelser er det kanskje vanskelig for pasienten å se at den sakkyndige som får saken er bedre egnet til å vurdere den enn den behandleren som man mener har stått for svikten i behandlingen. Statistikken viser at medholdsprosenten har vært synkende mens antall saker har økt. NPE er likevel en kostbar ordning for Staten, med utgifter i milliardklassen, og det kan argumenteres med at det er et sykdomstegn at det er en forholdsvis stor omgjøringsprosent når en sak føres for domstolen. Den oppgis til TV2 å være på 40 prosent av sakene som føres for domstolene. I tillegg er det en del forlik som inngås utenom domstolene.
Pasientskadeordningen er en viktig ordning for pasientene og de skal sikres en god og fullstendig behandling av sine saker. Grundigheten hos de sakkyndige må være til stede, det samme med deres uavhengighet. Uten dette har ikke systemet den nødvendige tillit. Ved en behandling i en domstol vil det være mulig med full vitneførsel og man kan bruke to–tre dager på saken, før domstolen trekker seg tilbake for å ta sin beslutning. I en klagesak hos NPE eller Pasientskadenemnda er det journaler og epikriser som langt på vei blir gjennomgått bare av de sakkyndige, og så er det opp til brukerrepresentanten i klagenemnda å stille spørsmål som kan lede til at pasienten eller behandleren blir forespurt om ny informasjon. En sak som inneholder kompliserte medisinske begreper og vurderinger er alltid vanskelig å behandle for en lekmann, da er det den sakkyndige som må sikre at det er gjort en fullstendig og grundig gjennomgang av sakens medisinske sider.
Rett beslutning viktigere enn kort saksbehandlingstid
Det påhviler Staten et stort ansvar når de etablerer klage- og erstatningsordninger. Dette systemet må ha tillit hos befolkningen den skal tjene. NPE er av TV2 forelagt advokatenes mening om mangler ved ordningen og er ikke uventet uenig i alt som fremkommer fra advokathold. NPE viser til at det som har vært et mål hos dem er å få ned saksbehandlingstiden og mener at det vil kreve for mye tid og penger å skulle endre systemet slik at de sakkyndige skal møte pasientene. NPE og Pasientskadenemnda har veiledningsplikt overfor klagerne, og mener at de ivaretar denne på en god måte.
Skulle det vise seg at det finnes feil og mangler ved saksdokumentene som endrer grunnlaget for et vedtak, kan også saken tas opp til ny behandling. Antall saker som fremmes for slik fornyet behandling er ikke nevnt i saken. Det skjer også at saker tas opp til fornyet behandling, men det er nok langt sjeldnere enn at saken bringes inn for domstolen. Advokatene har jo sin arena i domstolen, og der er også pasientens sjanse til å bli hørt og sett langt større. Advokatene vinner altså frem med rundt halvparten av sakene som får avslag og klages inn for domstolene, enten gjennom dom eller at det inngås forlik. Det er ingen sikkerhet for at man vinner en sak selv om man har advokathjelp. Advokatene har også en frarådingsplikt overfor sine klienter når det er tydelig at det er en sak som det er rettspraksis for at man ikke vinner frem med. Det eneste du da har garanti for er at det vil koste deg penger å gå videre med saken. Selv om det er konstatert svikt, er det altså rettslige regler som avgjør om NPE eller Pasientskadenemnda vil konkludere med at det er erstatningsplikt. Sørg for at du snakker med en god advokat som ikke bare er ute etter å tjene penger, men som har dine beste interesser i fokus.
Så vidt jeg vet blir rundt 70 % av alle saker avslått i NPE, og i de aller fleste av disse får skadelidte ikke dekket utgifter til advokat. Den skadelidte får tilsendt behandlingsstedets uttalelse og medisinsk sakkyndig vurdering for kommentar. Disse er gjerne spekket med medisinske ord og uttrykk som skadelidte ikke har forutsetninger for å forstå og heller ingen mulighet til å imøtegå.
Advokat Mona Næverdal til TV2