Nesten uendret overlevelse av alvorlig hjernekreft

– Hjernekreft er et spennende, men utfordrende område, sier Goplen. Høygradige gliomer utgjør rundt ti prosent av hjernesvulster hos barn, og er ofte dødelig med et raskt forløp. Mellom 10 og 20 prosent av barna overlever minst tre år med standard behandling. Men ved tilbakefall er median (overlevelse (se faktaboks 1 nedenfor) mindre enn seks måneder.

Overlevelsen er lite endret de siste 30 årene. Likevel skjer det vesentlig utvikling, særlig knyttet til hvordan de ulike svulstene grupperes. Molekyler som vises på overflaten av kreftcellene – og noen på innsiden av cellene – får stadig mer å si i disse gruppene. En bedre gruppering av svulstene betyr at behandlingen kan tilpasses mer. Derfor er håpet at grupperingen også etterfølges av bedre overlevelse.

Faktaboks 1.

Studie: Virus mot alvorlig hjernekreft hos barn

Virus er altså en behandlingsmåte som nå er under lupen. Våren 2021 publiserte New England Journal of Medicine, som er et av verdens største medisinske tidsskrifter, en studie der 12 barn (7–18 år) deltok (1). For å bli med i studien måtte barna ha svulster som vokste på tross av at de allerede hadde fått standard behandling med kirurgi, cellegift eller stråling. Dermed var dette en gruppe der flertallet hadde forventet levetid på mindre enn seks måneder.

Gjennom et mindre kirurgisk inngrep med såkalt stereotaktisk teknikk, lik den man bruker når man skal ta vevsprøver fra en nøyaktig lokalisasjon i hjernen, ble det genmodifiserte viruset sprøytet direkte inn i svulsten. Dagen etter fikk halvparten av barna i tillegg stråling mot svulstene sine.

Median overlevelse blant barna var nå doblet til litt mer enn 12 måneder. Da studien ble avsluttet etter 18 måneder var fortsatt fire av pasientene i live.

Trojansk hest som smugles inn til svulsten

Hvordan foregår behandlingen, og hva kan ha vært årsaken til den økte overlevelsen? Vanligvis skal immunsystemet i kroppen ta hånd om celler som ikke fungerer som de skal. En viktig grunn til at kreftsvulster får vokse er at de går under radaren til immunsystemet og ikke blir oppdaget. Det er her viruset kommer inn.

Forskerne har modifisert viruset slik at det ikke gir alvorlig sykdom, og endret det slik at viruset spesielt infiserer kreftcellene. Som en trojansk hest blir viruset smuglet inn bak fiendens linjer. Her skjer det geniale: Når viruset trenger inn i kreftcellene, hjelper det immunsystemet å oppdage kreftcellene. Viruset har to effekter: Det fungerer som et merke på de ondartede cellene slik at personens eget immunsystem går til angrep, og viruset i seg selv virker ødeleggende på kreftcellene.

Gir håp, men mange usikkerheter

Goplen synes virusbehandlingen er svært lovende, men forklarer at det er store utfordringer før behandlingen eventuelt kan bli etablert. – I Norge vil det nok bare bli aktuelt på ett til to sentre. Behandlingen krever en stor logistikk med laboratorium for å fremstille og oppbevare viruset, og kirurgi for å gi det. Dette krever avanserte fasiliteter og erfarent personell. I tillegg er det tross alt et virus vi skal gi, og vi må tenke nøye over sikkerheten til sykepleierne og legene og alle som skal håndtere viruset, utdyper hun.

– Det er ingen game changer, slik vi gjerne skulle ønske oss, fordi det er tungvint og kostbart, sier Goplen avventende. – Hjernen er omsluttet av blod-hjerne-barrieren. Derfor kan vi ikke bare gi viruset intravenøst i en blodåre på armen, da vil det kanskje ikke nå frem til svulsten eller forårsake uønsket effekt i andre organer. Når det må et kirurgisk inngrep til for å sprøyte inn viruset gjør det med en gang behandlingen mer tungvint og kostbar. Ikke alle hjernesvulster er tilgjengelig for en slik behandling på grunn av lokalisasjon som gjør et kirurgisk inngrep farlig.

At det har gått 15 år siden Goplen jobbet med viruset til den studien som nå er publisert, er et resultat av den kompliserte logistikken og sannsynligvis utfordringer knyttet til gjennomføring av kliniske utprøvninger. Likevel, i studien som nå er publisert har behandlingen gått gjennom den viktige fase 1 av en legemiddelutprøving (se faktaboks 2 nedenfor). Det oppsto ingen alvorlige bivirkninger ved bruk av viruset.

Selv om det var klart økt overlevelse blant barna som deltok i denne studien, vet vi ikke hva det vil ha å si i en stor gruppe. Men nå er det klart for neste fase, der behandlingen kan prøves ut på en større gruppe mennesker. Goplen forteller at en slik studie er planlagt i USA, men ikke startet ennå.

Faktaboks 2.

Skeptisk til ‘å løse kreftgåten’

Som kreftlege får Goplen stadig spørsmål om hva som kan løse kreftgåten. Hun forholder seg realistisk til nye behandlinger og teknikker. – Det kommer hele tiden nye studier. Det er mange blindspor, men noen behandlinger går videre og fører til forlenget pasientoverlevelse, sier hun.

Hvordan ser fagfeltet ut om ti år? Goplen tror ikke at hun kan helbrede alle pasientene med hjernesvulster. Men i beste fall håper hun at overlevelsen kan være doblet eller mer enn doblet. Sykdommen kan bli mer kronisk med bedre livskvalitet. Hun har tro på at forskningen etter hvert vil få frem behandling som fungerer effektivt. Virusbehandlingen kan være ett av de sporene som viser seg å føre frem.

– Når noen nå vil undersøke virusbehandlingen i en større gruppe, tross den kostbare og krevende logistikken, er det et positivt tegn. Det betyr at de har tro på det, og da kan det bli aktuelt for fremtidige pasienter. Goplen oppsummerer: – Det er en lang vei – men når forskningen har vist at det er trygt, at det har god effekt, og når det er avklart at gevinsten rettferdiggjør kostnaden – da kan det bli etablert behandling.