– Planlegg nok hvile

I år er det endelig mulig å gjøre alt som man har utsatt de siste to årene, enten det er utenlandsturer, bryllup eller andre større begivenheter. Nå som solen også begynner å varme litt og kvelden er lengre og lysere, er det lett å la seg friste til å bli med på mye morsomme aktiviteter. For den som lever med seneffekter som fatigue eller er under aktiv behandling er det kanskje lurt å sette noen grenser for hva man skal bruke dagene til. Det er lov å være litt egoistisk og sette grenser, det er ikke rett å forvente at en som ikke er i stand til å arbeide, fullt eller delvis, skal være i stand til å være med på alle slags aktiviteter blant mange andre mennesker. Ved å sette klare grenser og ha tydelig kommunikasjon rundt disse, gjør du både deg selv og andre en tjeneste.

Den tiden du skal bruke på arbeid, hjemlige plikter og sysler, relasjoner og aktiviteter med andre bør du også planlegge. Når livet har blitt som det har, så handler det mye om å budsjettere med energien din og drive energiøkonomisering. Som en hjelp til dette kan du bruke en enkel huskeregel til planleggingen – 4P. Plassering og utførelse: hvordan kan du innrette deg best mulig med tanke på arbeidsstilling og plassering av ting du trenger rundt deg. Ikke kast bort energi på holde ting på strake armer, sette opp et uansvarlig høyt tempo eller annet som medfører sløsing med energi. Pauser: Ta pauser før du er skikkelig sliten. Da blir du fortere uthvilt nok til å gjenoppta det du holdt på med. Planlegging: Tenk gjennom og forbered deg på det du skal gjøre, før du starter med det. Skal du på butikken, så skriv en handleliste og ta gjerne turen til butikken når det er færre kunder der. Er du mer sliten på kvelden, legg heller kinoturen til litt tidligere på dagen. Spre aktivitetene utover dagene eller ukene. Prioritering: Hva vil du bruke energien og tiden din på? Finn frem til det som betyr noe for deg og er lystbetont, og balanser dette med de aktivitetene som du er nødt til å gjennomføre.

Først og fremst, sett deg ned og tenk nøye gjennom hva du bør, vil og må gjøre i den delen av døgnet som du er våken. To tredjedeler av døgnet som våkentid er et utgangspunkt. Sliter du med å sove, får du noen gode tips fra Trine i dette bladet. Søvn er viktig for oss, det er da vi kvitter oss med avfallsstoffene i hjernen. Nattesøvnen er kroppens hjernevask og vi gjør mer enn bare å sove. Av den våkne tiden din, så bør du også sikre nok hvile underveis. Du kan gjerne sove om du må, men ikke så mye at det går utover nattesøvnen din.

Sett gjerne opp en sirkel som i illustrasjonen ovenfor med tre deler hvor du deler opp aktivitetene etter det som utgjør eller gir deg dårlig samvittighet som «bør», mat, hvile og personlig hygiene som «må» og de aktivitetene som gir deg glede og energi som «vil». Lag deg gjerne en aktivitetsplan som en masterplan gjennom uken. Denne kan hjelpe deg med å legge opp til et tilpasset og jevnt aktivitetsnivå og ikke øke på de gode dagene. Når du ser fremgang og mer energi som er stabil, kan du begynne å gradvis øke aktivitetsnivået. Det kan ta mange uker før du føler at det er rett for deg å øke aktivitetsnivået, her er det ingen annen fasit enn hva du føler er rett for deg. Du må unngå å sette deg selv i en situasjon hvor du opplever langsom eller mangel på fremgang som et nederlag. Sett heller pris på at du har klart å finne et godt aktivitetsnivå for deg som du klarer å følge.

Vurder dine daglige aktiviteter og still deg selv kontrollspørsmål som f.eks. er dette viktig og nødvendig, må jeg gjøre dette eller kan andre gjøre det, når skal jeg gjøre dette, hvor ofte skal jeg gjøre dette, hvor skal jeg gjøre dette og hvordan skal jeg gjøre dette? Synes du at masterplanen som er vist i eksempelet er for lite detaljert, så lag deg en tidsdelt plan for dagen som du fyller ut med de forskjellige aktivitetene. Del dagen i tre eller fire timers økter og sett inn de forskjellige aktivitetene og ikke minst de nødvendige pausene. Sett også opp huskelister for hva du skal gjøre i en slags dagsplan, hvis du har utfordringer med å huske alle gjøremålene. Bruken av hjelpemidler er tilpasning til deg og dine behov for at du skal gjennomføre aktiviteter i dagliglivet. Det er ikke et nederlag at du ikke lenger klarer å huske alt det som du kunne tidligere. Uansett årsaken til hjernetretthet og redusert kognitiv kapasitet, så er den ikke noe som skal slåss imot. Det er ikke en krig mot deg selv som skal vinnes, men et liv som skal leves best mulig. Vi bruker jo bil, sykkel, briller, PC, telefon og annet, uten å se på det som nederlag.

Livsforholdene og kravene til din selvledelse er sjeldent optimale. Du må lede deg selv med tydelighet og klare planer. Dette trenger trening over tid for å mesrte. Det holder ikke å lese denne artikkelen eller andre som gir tips om hvordan du skal økonomisere med energien din, du må gjennomføre det i praksis og finne ut hvordan det fungerer for deg. Ting kommer til å ta tid, og utålmodighet etter resultater er kanskje ikke det som er lurest, når målet er å leve lurt og best mulig…