Generalsekretæren har ordet

I en tid hvor det er mange krevende saker å ta tak i, er det tydelig at regjeringen ikke har så stor tillit i befolkningen. Dette betyr også at Stortingets nåværende sammensetning som fortsatt skal være slik som den er i nærmere tre år, har mistet deler av folkets tillit.

Krevende tider trenger mer lederskap og styring, og mindre av kontroll. Planer har en tendens til å ikke tåle kontakt med virkeligheten. I en tid hvor virkeligheten til stadighet endrer seg, slik som vi nå opplever, trenger vi styring og handling. Låst ror er det siste vi trenger når sterke vinder blåser inn fra siden. Vi trenger å holde fast ved kursen det norske samfunnet har styrt etter i lengre tid, og ikke egendefinert politisk virkelighet med fokus på områder som ikke er viktige for landets innbyggere.

Statsbudsjettet for 2023 er i skrivende stund ikke vedtatt. Regjeringspartiene og SV forhandler fortsatt om de nødvendige endringene for å skaffe flertall for et noe modifisert budsjettforslag. Vi aner ikke hva som blir resultatet, men det er hevet over enhver tvil at det trengs endringer i det forslaget til budsjett som regjeringen la frem i starten av oktober.

Omtrent samtidig som budsjettforslaget la også regjeringen frem sin stortingsmelding om høyere utdanning og forskning. For første gang inneholder denne også noe om helse. Vi har i lovgivningen fordelt ansvaret for forskning på helse til helseforetakene, universitetene og høgskolene, og dette gjør det ikke enklere. Et lite land som Norge med så få innbyggere burde klare å ha mere fellesskapsløsninger og færre siloer, ikke minst innenfor helseforskningen.

Når vi snakker med forskere og leger ved sykehusene, så er det dessverre et viktig moment at det er selvpålagte restriksjoner som er til hinder for at samarbeidet om forskningen fungerer. De er like oppgitte som oss over at det er byråkratiske hindringer, og ikke støtte til funksjonelt samarbeid som preger deres situasjon. Er du ikke under et forskningsprogram ved et universitet, så mister du også alle de tilgangene til faglitteratur som du hadde mens du var f.eks. doktorgradsstipendiat.

Når den utprøvende behandlingen i regi av en klinisk studie skjer gjennom et universitet, så må studien betale for bruk av utstyr etc. til sykehuset som ellers ville hatt ansvaret for behandling av pasienten. Sykehusets kirurger tar ut mengder av tumorvev som de med fordel kunne ha gitt tilgang til universitetet til å benytte seg av. Kanskje er det for mange merkantile og juridiske saksbehandlere i byråkratiet som glemmer at det som er det viktige her er at pasientene får best mulig behandling, at forskning skjer på best mulig måte og at vi sparer samfunnet for store kostnader ved å være friskest mulig og i arbeid.

Styring utenom siloer og annet som gjør det vanskelig å drive fornuftig med mål om best mulig pasientbehandling er derfor mitt juleønske i år. Om Stortinget og regjeringen kan levere på dette til neste år, gjenstår å se. God jul og godt nyttår til dere alle, måtte dere få mange og gode dager!