Spørsmål til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Frivillighetsdelen av ditt departement er også viktig, men for oss så er det som omhandler ivaretakelse av mennesker med nedsatt funksjonsevne vel så viktig. Dette er også områder som overlapper hverandre for en stor del, frivilligheten har tilbud til mennesker med funksjonsnedsettelser som det offentlige ikke kan gi.

SPØRSMÅL: Som ansvarlig statsråd for disse områdene, har du et overordnet ansvar for noe som er spredd utover et stort antall departement og etater. Etter snart ett år i jobben som statsråd, hva er det du selv mener er det viktigste du har fått på plass for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og hvilke saker er det som ligger uløste på ditt bord?

SVAR: Personer med funksjonsnedsettelse er en gruppe som utsettes for diskriminering på mange områder i livet, og som har behov for et sterkt og godt rettslig vern. Derfor er jeg glad for at vi nå har gått videre i arbeidet med å inkorporere CRPD i norsk lov. 4. november kom vi også med en stortingsmelding om rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Jeg er fornøyd med at vi i stramme budsjettider opprettholder viktige tilskuddsordninger til å støtte drift og aktiviteter for organisasjoner på dette viktige området.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er fagdirektoratet som har fått ansvar for å følge opp levekårene for oss og andre som har funksjonsnedsettelser. Bufdir er et direktorat som ligger under Barne- og familiedepartementet. I tillegg er det også ansvaret for viktige oppgaver lagt til Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet. De som har ansvaret for å sikre at hjernesvulstpasienter og andre kronisk syke får innfridd sine rettigheter og gis best mulig tilbud, er således spredd og ikke så enkelt å se i sammenheng. Til tross for de begrensninger som sykdom og behandling gir for livet, er det mange med hjernesvulstdiagnoser som ønsker å være en del av arbeidslivet. Funksjonsnedsettelsene gjør at mennesker blir funksjonshemmet i møte med samfunnet.

SPØRSMÅL: Hvordan jobber du som statsråd for å gjøre dine kolleger i andre departement bedre i stand til å ivareta sine oppgaver med å sikre mennesker med funksjonsnedsettelser de samme mulighetene til f.eks. å delta i arbeidslivet og leve sine liv best mulig?

SVAR: Vi vet at personer med funksjonsnedsettelser har utfordringer med å gjennomføre utdanning, noen faller utafor arbeidslivet, og noen møter hindringer for deltakelse i kultur- og idrettsliv. Altfor mange blir også utsatt for mobbing og trakassering. Dette rammer enkeltpersoner, men er også et demokratisk problem og en stor utfordring for hele samfunnet. Mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha de samme muligheter som alle andre til å delta i samfunnslivet – på like vilkår og uten diskriminerende barrierer.

Jeg koordinerer regjeringas likestillingspolitikk, så har det enkelte departement selv ansvar for å følge opp politikken for personer med funksjonsnedsettelse på sine områder. Det vet jeg at mine statsrådskollegaer tar på alvor og jobber med hver dag. Hurdalsplattformen er vårt felles utgangspunkt for prioriteringer på området.

Utenforskapet koster samfunnet store summer i tillegg til den menneskelige belastningen. Dette er imidlertid vanskelig å sette tall på, da det som tidligere nevnt er et spredt ansvar for gruppen og det er en viss grad av «silotenkning» innenfor den norske forvaltningen. Ved å ha denne silotenkningen, så mener vi at det ikke er mulig å få forståelse for de ressursene mennesker med nedsatt funksjonsevne faktisk besitter og kan stille til rådighet for det norske samfunnet. F.eks. kostnader til helse sees på uten å sammenholde disse med innsparing innenfor trygd, for å nevne noe. Et annet område hvor det er naturlig å se på konsekvensene av utenforskap er der hvor familien som sosialt system påvirkes av dette, og hvor det er stor fare for at utenforskapet vil kunne gå i arv. Et slags regnskap over hva dette utgjør for den enkelte og samfunnet er noe som vi mener vil vise at det som i stort betraktes som kostnader i mange tilfeller er investeringer i mennesker som gir samfunnsmessig gevinst.

SPØRSMÅL: Har du som ansvarlig statsråd for området et slikt regnskap, og hvis ikke, vil du ta ansvar for at et slikt regnskap på tvers av «siloene» blir utarbeidet?

SVAR: Utgangspunktet vårt er at alle mennesker må få bruke ressursene sine på en best mulig måte. Det gjelder også personer med funksjonsnedsettelse. Vi har fremdeles en vei å gå for å komme ut av silotenkingen. Det er god samfunnsøkonomi å få flest mulig i et utdanningsløp og etter hvert delta i arbeidslivet. Folk med funksjonsnedsettelse og med helsemessige utfordringer skal møte et arbeidsliv som er åpent og inkluderende, og de skal kunne delta i kultur- og idrettslivet. Dette forutsetter at offentlige myndigheter og kommunene samarbeider godt.

Det er ikke bare under statlig omsorg at mennesker med nedsatt funksjonsevne får sine rammer bestemt. Det ligger også et stort ansvar på kommunene, det er jo der vi lever og tilbringer våre liv. Lovgivning og konvensjoner som FN-konvensjonen om rettigheter til personer med funksjonsnedsettelser (CRPD) er fortsatt et vanskelig område å forstå når det gjelder rettighetene våre. Det er også en uavklart sak hvor denne konvensjonen skal tas inn i norsk lovverk. I Hurdalsplattformen står det at «Regjeringa vil Inkorporere FNs konvensjon for rettane til personar med nedsett funksjonsevne (CRPD) i norsk lov.» Komitéen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne ga i 2019 sine avsluttende kommentarer til Norges rapport. Her er det mange punkter som skal følges opp av de forskjellige departementene, og dette er nok noe som vil ta lang tid å få orden på. Selv om det er andre departementer som i regjeringens dokument med fordeling av ansvarsområder, så ligger det et klart ansvar plassert hos deg og din Avdeling for likestilling, diskriminering og internasjonale saker som har sektoransvar og koordineringsansvar på politikkområdene likestilling og diskriminering, og ansvar for å følge opp internasjonale konvensjoner og internasjonalt arbeid på området. Når vi leter etter endringer i tråd med de ting som er tatt opp fra FNs side, så er det lite å finne tre år etter merknadene ble mottatt av den norske stat. Vi har forståelse for at nødvendige endringer i lovgivning skal utredes, og at det skal legges inn midler i budsjetter for å kvittere ut merknadene. Det er imidlertid ikke til å komme unna at det i valgkampen forut for stortingsvalget i 2021 ble lovet at et regjeringsskifte skulle medføre forbedringer for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

SPØRSMÅL: Kan vi ha et håp om at Frivillighetens år 2022 vil bli etterfulgt av et Funksjonshemmedes år i nær fremtid, hvor det settes fokus på å fjerne hinder i samfunnet for å sikre likestilling, likeverd og deltakelse for mennesker med nedsatt funksjonsevne?

SVAR: Frivillighetens år kom som et initiativ fra frivilligheten selv, nærmere bestemt Frivillighet Norge. Så ble dette et tiltak i Frivillighetsmeldingen som ble lagt fram i 2018. Så det er mulig for alle å komme med forslag til slike merkeår. Vi må uansett jobbe hver eneste dag for å fremme inkludering og deltakelse for alle, uavhengig av hvilket «år» det er.

Vi kommer heller ikke utenom momskompensasjon. Her blir det et kort spørsmål: Vil du gå inn for å rettighetsfeste momskompensasjonsordningen og sikre at frivilligheten får raskere og enklere kompensasjon for momsen som betales?

SVAR: Merverdiavgiftskompensasjonsordningen er regjeringens viktigste virkemiddel for å styrke hele bredden av frivillig sektor. Vi jobber for å legge til rette for full kompensasjon, og i årets statsbudsjett plusser vi på 125 millioner kroner slik at ordningen er på over to milliarder kroner.

– Vi sikret full momskompensasjon til frivillige organisasjoner i 2021. I 2022 har vi økt ordningen med 150 millioner kroner til 1,9 mrd. kroner for å legge til rette for full momskompensasjon i år. Nå har vi satt i gang en gjennomgang av ordningen. Dette har vært planlagt uavhengig av mål om full kompensasjon. Det er naturlig at vi avventer resultatet av gjennomgangen før vi ser på videre arbeid med regelstyring.

Det siste spørsmålet vi vil stille handler om frivilligheten og den jobben de funksjonshemmedes organisasjoner gjør som en del av samfunnet. Tilskuddsordninger er i dag spredt utover flere instanser, på samme måte som forvaltningsansvaret for mennesker med funksjonsnedsettelser er. Det er også en stor del av midlene som lyses ut som prosjektmidler og som ikke gir noen særlig form for langvarig forpliktelse. Frivilligheten skal være sterk og uavhengig i størst mulig grad, men det koster å drive pasient- og brukerorganisasjoner. Selv om disse er tuftet på frivillighet så er det nødvendig med ansatte medarbeidere for å kunne gi et anstendig tilbud til pasienter og brukere av tjenestene. Tilskuddsordninger må også være tilpasset arbeidslivslovgivningen. Slik det er nå, så er det et sjansespill å ansette i sekretariatene til slike organisasjoner. Pasient- og brukerorganisasjonene er blant de som har en løpende prosjektstruktur som i realiteten medfører at adgangen til å tilsette i prosjektstillinger ikke er til stede. Midlene må søkes om hos mange aktører/instanser og vi trenger kontinuitet og forutsigbarhet for å gi gode tjenester. Nå har dere sikret faste ansettelser, det som gjenstår nå er å sikre at tilskuddsordningene for funksjonshemmedes organisasjoner også reflekterer at det er sterke rettigheter for de ansatte. Du er som ansvarlig statsråd for denne tilskuddsordningen den som kan fremme budsjettforslag for Stortinget som reflekterer at det er regjeringens klare vilje og krav til funksjonshemmedes organisasjoner at de skal være seriøse og gode arbeidsgivere. Mange av organisasjonene rapporterer allerede til Innsamlingskontrollen, og har svært god erfaring med at det er mulig å holde administrative kostnader nede.

SPØRSMÅL: Vil du bidra til å øke tildelingene på bekostning av prosjektmidler og heller sette krav til at tilskuddene skal benyttes innenfor en viss andel av de vedtektsfestede formålene?

SVAR: Vi anerkjenner frivillige organisasjoners viktige samfunnsrolle og vi ønsker å bidra til gode rammevilkår for sektoren. Bruker- og pårørendeorganisasjoner er sentrale i utviklingen av gode helse-, omsorgs- og velferdstjenester, og i å formidle kunnskap, informasjon og synspunkter mellom enkeltmennesket og storsamfunnet. Gode rammevilkår forutsetter forutsigbar finansiering. Momskompensasjonsordningen står her i en særstilling fordi den gir helt frie midler til en bredde av frivillig sektor. Vi vil fortsette arbeidet med å forenkle regelverk og ordninger slik at organisasjonene kan bruke tid på aktivitet og ikke administrasjon. I 2022 vil vi også lansere en digital løsning for å finne de ordninger man kan søke på innenfor de ulike områdene.

– Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner skal legge til rette for at medlemmer i organisasjonen kan delta, og at organisasjonen kan drive interessepolitisk arbeid, likepersonsarbeid og gi et tilbud til egne. Ordningen forvaltes av Bufdir og for 2023 er det foreslått i overkant av 253 millioner kroner til formålet i statsbudsjettet. Vi planlegger ikke å endre denne ordningen.

Biografi Anette Trettebergstuen

Personalia

• Født 25.05.1981 i Hamar, Hedmark

• Datter av avd.sjef Steinar Trettebergstuen og sykepleier Irene Søberg

Stortingsperioder

• Representant for Hedmark, 2005–2025, Ap

• Medlemskap i regjering

• Statsråd, Kultur- og likestillingsdepartementet, 14.10.2021–

Utdanning og yrkeserfaring

Utdanning

• Hamar Katedralskole, allmennfag 1997–2000

• Grunnfag statsvitenskap, UiO 2001

• Offentlig styring, HiO 2002–2003

Yrke

• Telefonintervjuer hos AC Nielsen AS 2000-2001

• Prosjektmedarbeider i Europeisk Ungdom 2000–2002

• Fylkessekretær i Hedmark AUF 2002

• Helgevakt ved Vestenga Avlastningshjem 2002–2003

• Politisk rådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe 2003–2005

• Skribent i Hamar Dagblad 2004

• Discjockey 2004