Kosthold etter behandling for barnekreft

Studier fra utlandet som har sett på kosthold etter behandling for barnekreft har vist at mange har lavt tilførsel av enkelte næringsstoffer, spesielt kalsium og vitamin D. Det er også funnet lav tilførsel av folat, jod, og andre næringsstoffer. Enkelte studier har også avdekket lavt inntak av grønnsaker, frukt, fullkorn og fiber. Mangel av vitaminer og mineraler kan være negativt for vekst, skjelettet, kognitiv utvikling og immunfunksjon. Lite plantebasert kost er assosiert med økt risiko for hjertekarsykdom (3).

Det er lite kunnskap om kosthold etter behandling for barnekreft i Norge, og det var bakgrunnen for at vi ønsket å undersøke dette. I denne studien av langtidsoverlevere etter hjernesvulst i barndommen fant vi at anbefalingene for mange næringsstoffer ble dekket, men inntaket av vitamin D, jod, og folat var bekymringsfullt lavt (figur 1) (6).

Dette kan til dels forklares av et lavt energiinntak i registreringsperioden, men også av at deltakerne spiste lite av matvarene som er viktige kilder til disse næringsstoffene. De viktigste kildene til disse næringsstoffene er vist i tabell 1. Et lavere inntak av vitamin D, jod, og folat enn anbefalt har også blitt funnet i andre grupper av den norske befolkningen (7–9).

Ernæringsbehandling under kreftbehandling

Å sikre næringstilførsel og ernæringsstatus kan bidra til at kreftbehandlingen kan gjennomføres på best mulig måte. God ernæringsstatus er vist å være positivt for behandlingsresultatet (10, 11). Under aktiv behandling kan ernæringsproblemer være uttalte hos enkelte, og rådene som gis er i disse tilfellene annerledes enn de generelle kostholdsrådene til befolkningen. Hvis inntaket er for lavt gis det ofte råd om nærings- og energitett mat, næringsdrikker eller sondeernæring.

Varige spisevansker

Varige utfordringer med maten kan henge sammen det at barnet har vært syk i den perioden av livet der matvaner dannes, og da spesielt de tre første leveårene (3). I praksis ser vi at de yngste pasientene våre er mest utsatte for vedvarende spisevansker i etterkant av behandling. Noen trenger derfor oppfølging av tverrfaglig spiseteam som kan hjelpe barnet til å spise normalt igjen. Sykdommen og bivirkninger av behandlingen kan ha resultert i aversjoner og dårlige erfaringer med enkelte matvarer. Forskningsprosjektet ved OUS viste endringer i smak og luktopplevelsen selv mange år etter ferdig behandling for hjernesvulst i barne- og ungdomsalderen (12). Dette vil muligens kunne påvirke matpreferanser og kostholdet, og mer forskning omkring dette er nødvendig. Dersom man strever med inntak eller toleranse for mat i etterkant av kreftbehandlingen anbefales individuelt tilpasset ernæringsbehandling med råd fra klinisk ernæringsfysiolog, tverrfaglig spiseteam, eller lege. Heldigvis vil de fleste som har vært behandlet for kreft komme tilbake til et helt vanlig kosthold, og bør så raskt som mulig følge rådene som gjelder for friske personer. En norsk studie viste at unge kreftoverlevere var interesserte i å få råd om kosthold og fysisk aktivitet (13).

Forebygging av kreft

World Cancer Research Fund (WCRF) (Verdens kreftforskningsfond) har samlet forskningsbasert kunnskap om faktorer som påvirker risiko for å utvikle kreft hos voksne. . Deres råd om kosthold og fysisk aktivitet er oppsummert i tabell 2 (5). Barn og ungdom anbefales også følge disse rådene for å bidra til forebygging av helseproblemer i voksen alder.

Skjelettet trenger spesielle næringsstoffer

Studier har vist at personer som har blitt behandlet for kreft i barne- og ungdomsalder er i økt risiko for redusert beintetthet sammenlignet med friske personer (6, 15). Å utvikle en høy maksimal beinmasse er viktig fordi det er sterk sammenheng mellom beintetthet, risikoen for brudd og osteoporoserisiko seinere i livet (figur 2). Sykdom og kreftbehandling kan påvirke skjeletthelsen negativt via flere mekanismer, inkludert ernæringsutfordringer og lite fysisk aktivitet (15).

Skjelettet bygges spesielt raskt i ungdomsalderen, og maksimal beinmasse oppnås i 20–30 års alderen. Deretter må vi vedlikeholde så godt som mulig fordi alle vil få lavere beinmasse med økende alder (figur 2). Å sikre vitamin D status, å ha et adekvat kalsiuminntak, være i fysisk aktivitet, frastå fra å røyke og unngå å bli undervektig er viktig for å få og opprettholde et sterkest mulig skjelettet (16, 17). Vektbærende aktiviteter anses som de mest effektive for å optimalisere skjelettet og musklene. Eksempler på vektbærende aktivitet er f.eks. å gå, løpe, hoppe og trene styrke (14).

Kalsium er et det aller viktigste mineralet i skjelettet (16). Den aller beste kilden til kalsium er magre melkeprodukter (mager melk, ost, yoghurt). Det er litt kalsium i annen mat også, men det skal mye til å dekke behovet uten tre porsjoner melkeprodukter eller berikede erstatningsprodukter pr. dag. Dersom man ikke bruker melkeprodukter i kostholdet, kan kalsiumtilskudd være nødvendig.

Vitamin D er nødvendig for at kroppen skal ta opp nok kalsium fra tarmen og slik unngå at kalsium tappes fra skjelettet (16). Gode kilder til vitamin D er fet fisk, berikede melkeprodukter, tran og lignende kosttilskudd. Kroppen danner vitamin D selv hvis huden eksponeres for sollys om sommeren. Siden sommeren er kort i Norge og mange er flinke og beskytter huden med solkrem, er kostholdet viktig. Ved lavt fiskeinntak kan vitamin D-tilskudd være nødvendig hele året, men spesielt gjennom vinteren.

Forskning på barnekreft og kosthold

Barne- og ungdomsklinikken ved OUS på Rikshospitalet forsker i samarbeid med Avdeling for klinisk ernæring, UiO, på ernæring hos langtids-overlevere etter behandling av hjernesvulst i barnealder og på ernæring hos barn som gjennomgår stamcelletransplantasjon. Vi håper dette kan bidra til enda bedre behandling og oppfølging av pasienter og overlevere av barnekreft.