Hjernesvulst og førerett
Reglene for å beholde førerett, på godt norsk «lappen», ved hjernesvulst er noe som vi får spørsmål om fra tid til annen.
De gjeldende reglene er i stor grad basert på skjønnsmessige vurderinger av risiko og sykdomsbilde. For hjernesvulstpasienter er det som en hovedregel en legespesialist som skal bedømme om pasienten skal få lov til å gjenoppta kjøringen. Ved symptomdebut med klar mistanke om hjernesvulst skal du få muntlig kjøreforbud fra lege, så det vil alltid være behov for en vurdering for å få lov til å gjenoppta kjøringen.
Det er forskjellige regler for de forskjellige førerkortklassene. Dette er basert på økende risiko for skade på liv og helse ved større kjøretøy og antall passasjerer. Man kan fint få lov til å beholde førerett for alle førerkortklasser ved vurdering hos lege, men med forskjellige merknader for enkelte førerkortklasser. For noen, slik som undertegnede, er det krav om bruk av briller hvis jeg kjører lastebil og vogntog, og både briller og høreapparat hvis jeg skulle sette meg bak rattet på en buss. For personbil er det ikke et slikt krav, der er det langt lettere å beholde føreretten.
For de aller fleste av oss er det ikke annet enn førerkortgruppe 1 som er aktuelt, og her er det de vanlige kravene til syn og hørsel som gjelder. I førerkortveilederen er det også tatt inn et eget avsnitt for neoplasmer under sykdom i sentralnervesystemet, på godt norsk hjernesvulst. Siden hjernesvulster som kategori rommer et stort antall forskjellige diagnoser og farepotensial, er det en nokså åpen formulering når det gjelder vurderingskravene. Disse er gjengitt i faktaboksen, og ut fra disse kan man lese at det er en hovedregel at man skal vurderes av en legespesialist i spesialisthelsetjenesten.
Avhengig av diagnose vil dette kunne være en av mange spesialister, og det er også åpnet for at en fastlege som er spesialist i allmennmedisin. Mange fastleger er også spesialister i allmennmedisin, og kjenner sine pasienter som er kronikere godt. Det er derfor også mulig å få en vurdering fra sin fastlege når det gjelder førerett.
Uansett hvem som skal stå for vurderingen av helsekrav for å kunne gjenoppta kjøring når du har et gyldig førerkort, så er det viktig at du som pasient selv følger med at dette blir en del av «pakkeforløpet» ditt. Noen spesialister kan ha svært lang ventetid. Hvis det er slik at du skal vurderes av en nevropsykolog, eller nevrolog som ikke til vanlig har noe med din behandling å gjøre, så kreves det også en henvisning til slike.
Enkelte opplever dessverre at behandlende lege ikke har tatt inn i ditt forløp en henvisning til annen spesialist for vurdering av førerett, når en selv ikke er rett spesialist til å vurdere dette. Dette kan gi en utsettelse på å få gjenoppta kjøringen som er en ekstra byrde ved sykdommen. Vårt råd til deg er derfor at du tar opp vurdering av førerett allerede ved første kontroll hos spesialist, typisk etter tre måneder, slik at dette ikke blir uteglemt, hvis ikke din fastlege anser seg kompetent til å stå for vurderingen. Hvis det er fire til seks måneders ventetid til nevropsykolog eller nevrolog, så vil du da ha en større sjanse for å få utført vurderingen tidsnok til at du kan gjenoppta kjøringen etter at den fastsatte perioden med kjøreforbud er over.
Man kan få fornyet førerkortet i førerkortgruppe 1 uten helseattest underveis i sin periode med kjøreforbud, hvis du f.eks. har et av de førerkortformatene som myndigheten har pålagt fornyet innen en viss dato. Dette gir heller ikke automatisk rett til å gjenoppta kjøringen. Selv om du har førerkortet trygt plassert i lommeboken, kan du altså ikke selv bestemme at nå har det gått lang nok tid. Dette er det kun en relevant legespesialist som kan bestemme. Nedenfor kan du se hva legene har å forholde seg til i Helsedirektoratets førerkortveileder når det gjelder svulster, herunder hjernesvulster. Ved epilepsi som en del av sykdomsbildet er det også en streng vurdering når det gjelder anfallenes hyppighet og risiko for anfall. Da kreves det vurdering fra spesialist i nevrologi før man kan gjenoppta kjøringen og i verste fall få tilbake et inndratt førerkort.
Det å kunne kjøre selv gir for mange en sterk frihetsfølelse og er etterlengtet når man i perioder ikke får lov til å kjøre. Vårt klare råd er at man sørger for å etterleve regelverket og ikke selv foreta seg noe som kan være til skade for seg selv eller andre. Du har også et selvstendig ansvar for å kjenne etter om din helsetilstand er god nok for å kjøre den aktuelle dagen, selv om du har fått legens tillatelse til å kjøre.
Neoplasmer
Førerkortgruppe 1, 2 og 3 Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist.
Førerkortforskriften Vedlegg 1 § 17 nr. 15
Veiledning
Faren for plutselig bevissthetspåvirkning og nevrologiske utfall (herunder anfall) gjør at pasienten bør avstå fra kjøring («muntlig kjøreforbud») ved klar klinisk mistanke eller der tumor er påvist.
Med «relevant spesialist» menes som hovedregel en legespesialist i spesialisthelsetjenesten som har relevant kompetanse til å gjøre en forsvarlig vurdering av trafikksikkerhetsrisiko jf. helsepersonelllovens § 4 og § 15.
Førerkortgruppe 1 (Førerkortklassene AM, S, T, A1, A2, A, B, BE)
Ved benigne svulster med konservativ behandling eller ukomplisert postoperativt forløp, bør kjøring kunne gjenopptas etter tre måneder. Ved maligne svulster er tilsvarende faglige anbefaling for gjenopptagelse av kjøring postoperativt et år. Store variasjoner individuelt gjør at løpende vurdering av kjøreevne også må individualiseres tilsvarende.
Førerkortgruppe 2 og 3 (Førerkortklassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D, DE)
Ved benigne svulster med konservativ behandling eller ukomplisert postoperativt forløp, bør kjøring kunne gjenopptas etter seks måneder. Ved maligne svulster er tilsvarende faglige anbefaling for gjenopptagelse av kjøring postoperativt tre år. Store variasjoner individuelt gjør at løpende vurdering av kjøreevne også må individualiseres tilsvarende.
Definisjoner
En benign svulst er velavgrenset. Den kan ikke vokse inn i omgivende vev, men trykker dette til siden («pushing border»). Den kan heller ikke spre seg og danne metastaser. Ved en mikroskopisk undersøkelse ligner benigne svulster på det vevet de går ut fra.
En malign svulst er en kreftsvulst, og malignitetsutvikling er synonymt med kreftutvikling. Maligne svulster kan vokse inn i, eller invadere, vevet som ligger omkring svulsten. De kan også danne metastaser, det vil si at svulstene sprer seg til andre organer.
Man deler de maligne svulstene inn etter hvilken celletype de utgår fra, og malignitetsgrad. Høygradig malign betyr at det mikroskopiske utseende og/eller det kliniske forløpet er særlig aggressivt, menslavgradig malign innebærer et fredeligere preg eller forløp.
Konservativ behandling er i medisin en behandling som tar sikte på å bevare en skadet kroppsdel eller et angrepet organ uten å amputere kroppsdelen eller fjerne organet. For hjernesvulster vil dette i praksis si at man følges opp primært med MR for å holde øye med utviklingen.