Min hjernesak

Denne gang er det Marit Horgen fra Oslo som har fått stafettpinnen i «min hjernesak».

Først og fremst er jeg opptatt av at det gjennomføres mer forskning på hjernesvulst. Da mannen min fikk glioblastom i 2020, kastet jeg meg over det jeg kunne finne av forskning på behandlingsmetoder. Det var en bratt læringskurve og en deprimerende prosess. Gjennom sykdomsperioden og etter at mannen min døde, har jeg blitt sterkt engasjert i hva vi selv kan gjøre for å ta vare på hjernehelsen vår. Trening, natur, søvn, stressmestring og gode relasjoner er grunnpilarer for at både hjernen og kroppen skal ha det bra.

Å være syk selv eller å være pårørende er to svært forskjellige situasjoner, men i begge tilfeller utsettes kropp og sinn for langvarig stress. Hvordan kan vi finne gode strategier for å ta vare på oss selv og håndtere dette på best mulig måte? Jeg liker spesielt godt utsagnet «Jeg trener hjerne», som ikke bare handler om fysisk aktivitet, men også om alle andre faktorer som bidrar til å «trene» og ivareta hjernen.

Fysisk trening i naturen har alltid hatt stor betydning for meg. De siste årene har jeg også blitt hektet på meditasjon som et verktøy for egenomsorg, både som pårørende og etterlevende. I vår digitaliserte hverdag blir vi nærmest konstant overstimulert av inntrykk og har behov for en «av-knapp». For meg har pust og meditasjon blitt en «hjernesak» i et folkehelseperspektiv.