Livsglede + livsmestring = sant
Bente Riskild Borgersen, hvem er jeg?
Jeg er en mor som har opplevd sykdom og tragisk trafikkulykke med mine to sønner da de var i tenårene. Disse erfaringene skulle jeg gjerne vært foruten, men opplevelsen av å være pårørende og stå på siden i utfordrende situasjoner, har lært meg mye.
I 2014 fikk jeg mine kreftdiagnoser myelomatose (benmargskreft) og amyloidose (blodkreft). Dette har resultert i tøffe behandlinger som har tæret på kroppen: cellegift og høydoser, og to stamcellebytter. 3. januar i fjor ble kreften registrert tilbake. Begge typene er kroniske, jeg vet at jeg må leve livet og hverdagen hver dag.
Da jeg ble kreftsyk fikk jeg bruk for alt jeg lærte da gutta mine sto i sine utfordringer:
Jeg måtte hjelpe meg selv alt jeg kunne, og vise meg og mine at jeg ville leve livet mitt så lenge jeg klarte. Jeg er ikke alene, gutta mine har kun en mamma.
Rollene våre ble snudd på hodet; nå var det gutta som var mine pårørende.
Mitt hovedfokus og valg ble å gi min endring en sjanse, og gjøre noe med det jeg kunne gjøre noe med.
Historien min kan ikke endres, men jeg kan akseptere den. Når jeg klarte å akseptere den, kunne jeg velge å ta ansvar og gi meg selv håp til fremtiden.
Valget ble å flytte fokuset fra syk kropp til fokus på mine friske krefter, de jeg fremdeles har fordi jeg lever.
Da var det enklere for meg å bevisstgjøre valgene jeg tar hver dag for å gjøre hverdagen best mulig, både for meg og mine.
Hva kan jeg hjelpe meg med? Ingen kjenner mine behov bedre enn meg.
Hvorfor skal jeg trene litt hver dag? Fordi jeg vil gjøre mest mulig av de aktivitetene jeg gjorde som frisk. Etter hvorfor kan jeg notere ned mange derfor.
Dette gir meg glede og mestring, noe som igjen gir meg inspirasjon og motivasjon til videre fysisk trening. Gode rutiner, litt hver dag, noen dager mer enn andre, men alltid litt.
Min jobb nå er fysisk trening og aktivitet, som igjen gir meg psykisk glede og mestring. Fysikken og psyken henger sammen i samme kroppen. Psyken kan trenes opp like mye som fysikken.
Takknemligheten og engasjementet over egne prosjekter i Friske Krefter er stor. Når overskuddet mitt er der, kan jeg være noe for noen som har sine utfordringer; Jeg holder foredrag og utvikler nye prosjekter. Det betyr mye for meg, og gir mening og mestring i min hverdag.
Når jeg klarer å ha fine dager, smitter optimismen over på mine nærmeste pårørende. Min HEIA-gjeng, de jeg er aller mest glad i. De vet at jeg gjør så godt jeg kan, og det er godt nok for oss. Når jeg hviler er det også medisinen som trengs der og da. Jeg har blitt godt kjent med egen kropp, og lytter etter signaler så vi spiller på lag.
Alle får noe, jeg har fått mitt, vi har fått vårt.
Dette er mitt liv, jeg er nå! Livet skal leves så godt jeg kan så lenge jeg lever.